Christian Koren

– Uakseptabelt å ikke skille mellom SAV2 og SAV3

- Det er grunn til å stille spørsmål ved om det finnes et holdbart faglig grunnlag for å kreve at laksen i Troms med påvist PD blir fjernet. Det sier fiskehelseveterinær Christian Koren i en kronikk. Han mener det er uakseptabelt at Mattilsynets ikke skiller mellom de ulike typene PD/SAV-virus.

Pål Mugaas Jensen

Koren skriver i sin kronikk at han mener det er en prinsipiell forskjell mellom pankreassjuke i Troms og det han kaller buffersonen mellom Hustadvika og Sør-Trøndelag.

– Hvis buffersonen bryter sammen kan PD-strategien for hele laksenæringa settes i fare, mens det i Troms bare er et begrenset lokalt problem.

Les også: SAV2 påvist i Troms

Han påpeker i kronikken det faktum at viruset er av SAV-2-type også gjør det mer akseptabelt å holde fisken frem til slakt.

– Det har vært en gjennomgående trend at virus i denne gruppen er funnet ved rutineundersøkelser, ikke som følge av oppklaring av alvorlige utbrudd. Det er derfor god grunn til å mistenke at denne virusvarianten er klart mindre alvorlig enn SAV-3, som har gitt en kostbar epidemi på Vestlandet og noen utbrudd lenger nord, skriver han.

 

Uakseptabel formulering av Mattilsynet

Han mener det er uakseptabelt og kaller det et dogmatisk prinsipp at Mattilsynet ikke vil skille mellom de ulike variantene av SAV i sin forvaltning av PD.

– Denne formuleringen er helt uakseptabel. Sjukdomsbekjempelse må aldri baseres på noe annet enn den til enhver tid beste tilgjengelige kunnskap. Dogmatiske prinsipper fundert på slektskap og navnelikhet hos smittestoff kan mislede både egen organisasjon og andre. Slik jeg ser det er feilen så alvorlig at fagdepartementet har forsømt seg ved ikke å gripe inn. Vi har nok av triste forvaltnings¬eksempler etter tilsvarende feil fra tidligere med andre smittestoff enn PD, skriver han.

 

Tror smitten er norsk

Det har vært spekulert i om SAV-2 varianten kommer fra Skottland siden det er funnet liknende virus der tidligere.

– Det kan ikke uten videre utelukkes, men en langt mer nærliggende forklaring er at det stammer fra Norge. Det er ingen avgjørende økologiske forskjeller mellom kysten av Skottland og Norge som gjør dette usannsynlig. SAV-3 er så langt bare funnet i Norge. Mitt tips er at flere varianter av PD-virus til alle tider har vært etablert i villfaunaen i Norge, også nord for Hustadvika, skriver han.

Under er gjengitt hele kronikken til fiskehelseveterinær Christian Koren

– Er det faglig grunnlag for å fjerne PD-laksen i Troms?

Det er grunn til å stille spørsmål ved om det finnes et holdbart faglig grunnlag for å kreve at laksen i Troms med påvist PD blir fjernet. Etter det som har skjedd det siste halve året er det også blitt påtrengende nødvendig å tenke gjennom bekjempelsesstrategiene mot PD.

Det er en prinsipiell forskjell mellom pankreassjuke i Troms og i «buffersonen» (Møre nord for Hustadvika og Sør-Trøndelag). Hvis buffersonen bryter sammen kan PD-strategien for hele laksenæringa settes i fare, mens det i Troms bare er et begrenset lokalt problem. Risikonivået ved å drive fisken fram på lokaliteten til normalt slaktetidspunkt er mange ganger mindre i Troms enn i buffersonen. Derfor er nytten av å sanere enkeltlokaliteter med PD i Troms dramatisk mye mindre enn i buffersonen, mens kostnadene er på samme nivå.

Den aktuelle PD-lokaliteten i Troms har kanskje en liten mulighet til å smitte et par «nærliggende» lokaliteter med et begrenset antall laks, men videre smitte fra disse igjen er lite sannsynlig. Det er derfor ikke egentlig noen fare for at PD skal kunne etablere seg i området og bli et vedvarende problem. Det kan være på sin plass å minne om at det i 2003 var et PD-utbrudd i sundet på motsatt side av samme øy. Dette var et alvorlig og komplekst utbrudd (antatt å være SAV-3) i et område med flere nabolokaliteter. En del av fisken på denne lokaliteten overlevde og ble drevet fram til slakt – uten at dette utbruddet fikk noen kjente negative konsekvenser for senere oppdrett i området.

Hvis meldingen stemmer om at det på den nå aktuelle lokaliteten i Troms foreligger en smittestoff¬påvisning uten et alvorlig sykdomsutbrudd, er dessuten smittefaren trolig redusert. Viruset er påvist å være innen gruppen SAV-2, i likhet med de nylige påvisningene nær Hitra. Det har vært en gjennomgående trend at virus i denne gruppen er funnet ved rutineundersøkelser, ikke som følge av oppklaring av alvorlige utbrudd. Det er derfor god grunn til å mistenke at denne virusvarianten er klart mindre alvorlig enn SAV-3, som har gitt en kostbar epidemi på Vestlandet og noen utbrudd lenger nord.

Likevel skriver Veterinærinstituttet nærmest «på vegne av» Mattilsynet at «Mattilsynet vil ikke skille mellom de ulike variantene av SAV i sin forvaltning av PD. Konsekvensene ved en påvisning blir de samme.» Denne formuleringen er helt uakseptabel. Sjukdomsbekjempelse må aldri baseres på noe annet enn den til enhver tid beste tilgjengelige kunnskap. Dogmatiske prinsipper fundert på slektskap og navnelikhet hos smittestoff kan mislede både egen organisasjon og andre. Slik jeg ser det er feilen så alvorlig at fagdepartementet har forsømt seg ved ikke å gripe inn. Vi har nok av triste forvaltnings¬eksempler etter tilsvarende feil fra tidligere med andre smittestoff enn PD.

Men roten til denne uakseptable formuleringen er selvfølgelig at vi har svært begrenset erfaring med hva virus i gruppen SAV-2 betyr for oppdrettsfisken. Dessverre kan kontrollerte forsøk ikke gi noe godt svar på dette, vi er avhengig av å følge noen smittede oppdrettslokaliteter fram til slakt. Og det haster med slik kunnskap, slik at forvaltningen kan bygge på realiteter. Jeg mener dette hensynet alene var en god nok grunn til å tillate at PD-smittet laks ved Hitra ble flyttet.

Det bildet av utbredelse og forekomst av PD-virus som framkommer i media på grunnlag av rapporterte påvisninger av PD-virus i oppdrett kan være svært forenklet og kanskje misvisende. Erfaringêr fra kartlegging av forekomst av ulike organismer viser at begrensete undersøkelser bare viser toppen av isfjellet. De rutinemessige PD-prøvene er frivillige og varierer mellom selskap. De forutsetter et visst nivå av virusmengde for å være pålitelige. Det vil derfor være nokså typisk dersom det er de siste års bedre metoder og intensivert prøvetaking med sikte på å finne SAV-3 som er den egentlige årsaken til at SAV-2 nå blir funnet. Antakelig finnes det flere lokaliteter som har SAV-2 uten at det er påvist enn lokaliteter med påvisning. Dette setter hele den frivillige PD-prøvetakingen i fare. – Hvem vil fortsette å ta prøver hvis konsekvensen er forvaltningsvedtak som gir unødvendige tap på flere titalls millioner?

Det har vært spekulert i om SAV-2 kommer fra Skottland siden det er funnet liknende virus der tidligere. Det kan ikke uten videre utelukkes, men en langt mer nærliggende forklaring er at det stammer fra Norge. Det er ingen avgjørende økologiske forskjeller mellom kysten av Skottland og Norge som gjør dette usannsynlig. SAV-3 er så langt bare funnet i Norge. Mitt tips er at flere varianter av PD-virus til alle tider har vært etablert i villfaunaen i Norge, også nord for Hustadvika. For at dette skal stemme med påvisningene i oppdrett må smitteoverslag fra det opprinnelige villfiskreservoaret til oppdrett være en sjelden hendelse, mens smitte mellom oppdrettslokaliteter skjer langt lettere og oftere. Konsekvensene av et slikt mer nyansert bilde er at pankreassjuke, i likhet med svært mange andre sjukdommer, ikke er noe vi kan bli kvitt en gang for alle. En pragmatisk forvaltning er derfor det eneste rette.

Forholdet til sykdom er ofte ikke fornuftsstyrt, men det er alvorlig dersom det er statens fagorganer som står for ufornuften. Det er på høy tid at det kommer regelverksendringer slik at det blir obligatorisk for Mattilsynet å grunngi sine vedtak med en kost/nytte analyse.

Publisert: 24.01.2012 , 07.00


Siste saker

X