Jostein Klette, kommuneplanlegger i Osterøy kommune.

– Vanskelig for kommuner å legge til rette for bærekraftig vekst

Jostein Klette er kommuneplanlegger i Osterøy. Han mener det er utfordrende å legge til rette for bærekraftig vekst i en oppdrettskommunene, da han mener de ikke har god nok hjemmel til det. - Vi har et regelverket der det er uavklart hva kommunen kan og ikke kan, sa han.

Under Fagforbundets Miljøseminar om hav og fjord i Bergen før pinsen, luftet Klette litt sin frustrasjon mange følger i kommune-Norge når det kommer til akvakulturforvaltning. Han påpekte at på den ene siden pålegger stortingsmeldingen om bærekraftig vekst at kommunen skal legge til rette for oppdrettsvekst. Samtidig er de lovpålagt å sikre en god miljøtilstand i fjordene.

– Så hva kan kommunen egentlig gjøre? Vi kan sette av areal gjennom å bruke plan- og bygningsloven til å lage en kommuneplan for sjø og strandsoner. Vi kan også sette krav om reguleringsplan, men det ikke er mye brukt. Kommunen kan også uttale seg om hvilke arter man ønsker å ha. Men derimot kan vi ikke kan si noe om biomassetak, ikke noe om tekniske løsninger, ikke si noe om smittevern og vi kan ikke si noe om grønne konsesjoner og produksjonskrav, utdyper han til kyst.no.

– Kommunen sin jobb er således ganske enkel, men vi kan ikke legge til rette for bærekraftig vekst med å bare sette rosa firkanter for areal på et kart, legger han til.

Begrenset hva de kan vedta

Han eksemplifiserte fra sin egen kommune Osterøy. Han fortalte at svært mange av dagens akvakulturområder i kommunen til dels er for små og til dels er for grunne.

– Noen av de tiltakene vi har gjort er å utvide de lokalitetene som har en god miljøtilstand. Akvakulturområder som har en utfordrende miljøsituasjon er også utvidet, men her har oppdretterne fått krav om minimale utslipp av organiske partikler til fjorden. I tillegg legger vi inn områder for nye utviklingskonsesjoner i kommuneplanen. Dette er noe vi gjerne legge til rette for flere av, sier han.

Klette var klar på at skal de legge til rette for vekst i et område med miljøutfordringer, må man enten senke miljøkravene eller så man må ha mindre miljøpåvirkning fra produksjonen.

– Å senke miljøkravene er hverken framtidsrettet og det bidrar ikke til bærekraftig vekst. Derfor må miljøkravene til framtidig vekst bli strengere. Men da må vi få hjemmel for det, og det er som sagt ganske avgrenset hva kommunen kan gjøre.

Men helt hjelpeløs er de ikke.

– Vi kan sette strengere bestemmelser for miljøkvalitet av fjordmiljøet, samtidig som man skal være varsom med å gjøre det på eksisterende konsesjoner. Men det er ikke forbud mot å gjøre det, påpeker han.

– Uavklart regelverk

Osterøy kommune sin kommuneplanen har nå fått innsigelse fra Hordaland fylkeskommunen, som har det koordinerende ansvaret for behandling av akvakultursøknader, fordi fylkeskommunen mener Osterøy ikke kan stille de miljøkravene de har gjort. Fylkesmannen derimot, som gir utslippstillatelser fra oppdrettsanleggene, har ikke reist innsigelse.

– Vi oppfatter regelverket her som veldig uavklart. Om kommunen ikke skal sette krav til bærekraftig vekst, hvem skal gjøre det da, spør han.

Han understreker at dagens oppdrettere i Osterøy håndterer regelverkene som de er pålagt å følge.

– Vi har full tillit til dem, men en eventuell framtidig vekst må skje med kraftig reduserte utslipp. Vi har sagt at de må ha tilnærmet ingen utslipp.

Det skaper selvsagt diskusjon.

– Akvakultur engasjerer voldsomt og da ønsker vi å være aktivt med. Kommunen sikrer areal, men hvem skal sikre bærekraft? Hva som skjer fremover i denne diskusjonen er avgjørende for hvordan vi kan legge til rette for veksten. Det viktigste for oss er den langsiktig samfunnsutviklingen, der kommunen skal ivareta både vekst i havbruk og miljømessig bærekraft.

Han tror at det som kommer ut av innsigelsen fra Fylkeskommunen oppklare mye i hvordan alle kommunene selv kan sette krav til miljøpåvirkning.

 

Publisert: 12.06.2017 , 08.00


Siste saker

X