Villaks som hopper

Ventar i spenning på Vossolaksen

Det er ikkje lov å fiske etter laks i Vosso i årets sesong, men dei som står bak redningsaksjonen for Vossolaksen ventar i spenning på å sjå om tiltaka har verka. Og neste år håpar dei å kunne starte fisket.

Kari Johanna Tveit Årets villaks er no på veg opp i elvane og mange er spent på utviklinga. Kor mykje laks som kjem attende til dei ulike elvane er enno usikkert, men i fylgje havforskar Jens Christian Holst ved Havforskingsinstituttet er det stor sjanse for at det blir ein svært så god sesong med mykje stor laks i elvane i sørlege delar av landet.

Årsaka er at det har vore svært god mattilgang i Norskehavet dei siste åra, og difor vil mykje av villaksen som beiter i desse områda ha vokse seg stor og fin, og no kome attende for å gyte i elvane.

Håpar spesielt på Vossolaksen

Det siste ti-året har det vore gjennomført ein aksjon for å redde Vossolaksen som nærmast var utrydda. Eit av tiltaka i dette prosjektet har vore å sette ut kultivert fisk frå Vosso stammen som har vore frakta ut i havet for å hindre at den blir infisert av lus eller tatt av predatorar på vegen igjennom fjordsystemet.

Kan kanskje fiske Vossolaks neste år

No ventar dei som jobbar med prosjektet i spenning på å få sjå resultat av arbeidet, og dersom alt går slik dei håpa kan det vere mogeleg å opne elva for eit avgrensa fiske i neste sesong.

I ei pressemelding har dei laga ei oppsummering av arbeidet med Vossolaksen. Les heile meldinga med faktainformasjon om redningsaksjonen for Vossolaksen nedanfor.

 

Vossolaksen – En legende vender tilbake

Det nærmer seg ny laksesesong, og prognosene tilsier at det vil komme mye storvokst laks tilbake fra havet og til gyteplassene i Vosso i år. Dette er et svært gledelig resultat av langsiktig forskningsarbeid og redningsaksjon, ledet av henholdvis Uni Miljø og Fylkesmannen i Hordaland. Storparten av laksen som nå er på vei mot Vosso stammer fra smolt-produksjonsanlegget i Evangervatnet, et initiativ fra oppdrettsnæringen som er etablert og finansiert gjennom Vossolauget. Voss Klekkeri står for den daglige driften av anlegget på Evanger og har gjennomført kultiveringsarbeidet i vassdraget gjennom hele redningsaksjonen.

Prosjektets suksess, som også omfatter tiltak i utvandringsruten, er gjort mulig ved innsats og samarbeidsvilje fra mange ulike interessegrupper rundt Vossolaksen. Modellen med produksjon av fullverdig villsmolt i vassdraget og slep til kysten, bygger på de mest lovende resultatene fra forskningen. Ettersom trusselfaktorene nå synes å være under bedre kontroll, settes også en større andel av smolten ut i selve vassdraget.

– Prosjektet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til ved godt samarbeid på tvers av tidligere forskjell i synspunkter og fortjener positiv oppmerksomhet, sier fiskeforvalter Gry Walle ved fylkesmannens miljøvern- og klimaavdeling.

Laksestammen i Vosso kollapset sent på åttitallet. Direktoratet for naturforvaltning, som også bistår redningsaksjonen med betydelige midler, har holdt Vossolaksen i levende genbank. Det er dette materialet som nå oppformeres og bidrar til å gjenreise den stolte laksestammen.

Vossolaksen står ovenfor både naturlige utfordringer og menneskeskapte trusler og dens framtid avhenger av om en klarer å holde trusselfaktorene under kontroll. Målet er at bestanden skal klare seg selv etter at smoltutsettingsperioden på fem år opphører i 2013. Den rekordhøye tilbakevandringen i 2011 som minnet om gamle storhetstider, gjør at en ser med stor spenning mot årets sesong.

– Vi gleder oss over de gode resultatene og at nok en årgang med ekte Vosso-smolt nå er på vei til havet, sier styreleder i Vossolauget Cato Lyngøy

Det vil ikke bli fiske etter Vossolaks i vassdraget i år, men det tas sikte på en begrenset åpning for dette neste år.

 

Bakgrunnsokument

1. Redningsaksjonen for Vossolaksen – status per mai 2012

• Vossoprosjektet – et samarbeidsprosjekt

Siden år 2000 har det pågått et eget Vossoprosjekt for å vurdere status, trusler og tiltak for å få tilbake storlaksen i Vosso. Prosjektet har utviklet seg til et bredt samarbeid mellom forvaltning, lokale interessenter, forskning og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget, og kraftprodusenten BKK.

Fylkesmannen i Hordaland og Voss kommune har forvaltningsansvaret, Voss klekkeri utfører kultiveringen, og Uni Miljø koordinerer forskningsinnsatsen. De største finansiørene har vært Direktoratet for naturforvaltning, oppdrettsnæringen ved Vossolauget, Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) og Hordaland Fylkeskommune.

• Lokal kunnskap og engasjement

En viktig drivkraft i prosjektet er lokal kunnskap og engasjement. Dette har gitt grunnleggende kunnskap om laksestammen og bl.a. gjort det mulig å drive et registreringsfiske basert på lokal tradisjon ved bruk av sittenøter og kilenøter.

• Storstilt kultivering

Prosjektet er nå inne i en fase med stor kultiveringsinnsats med utsetting av rogn, yngel og smolt. Alt materialet stammer fra den nasjonale genbanken hvor Vossolaksen ble tatt vare på etter sammenbruddet i bestanden på slutten av 1980-tallet.

Målsettingen er at den økte kultiveringsinnsatsen kombinert med tiltak for å redusere sannsynlige trusselfaktorer på sikt skal gi grunnlaget for en selvreproduserende, livskraftig og høstbar bestand av Vossolaks.

• Stor økning i antall innvandret laks i 2011

Fjorårets registreringer av innvandrende laks viser at arbeidet er på rett vei. I de indre forskningsnøtene på strekningen fra Stamnes til Bolstadfjorden ble det registrert hele 1081 villaks. Til sammenlikning ble det i gjennomsnitt i perioden 2000-2010 bare registret ca 40 laks per år i disse nøtene. Det er derfor rimelig å anta at det i 2011 vandret opp mer enn 2000 laks for å gyte. En må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende antall gytelaks i Vosso.

• 90 prosent av laksen stammer fra smoltslep

Det høye innsiget i 2011 er et resultat av økt kultivering siden om lag 90 % fangstene stammer fra smoltslep. Tiltaket med å slepe smolt ble oppskalert fra og med 2009 etter initiativ fra oppdrettsnæringen representert ved Vossolauget. Laugets etablering av et eget merdanlegg i Evangervatnet sørger for en årlig produksjon av ca 150 000 smolt i femårsperioden 2009 til 2013. Det er smolten som ble slept ut og sluppet i de ytre fjordområder i 2009, 2010 og 2011 som nå kommer tilbake. Basert på resultatene fra 2011 er det forventet at det blir et stort innsig av laks til Vosso også i 2012.

• Smoltslep i fem år skal sikre nok gytelaks for fremtiden

Smoltslepene vil sikre at Vossovassdraget blir fylt med gytelaks i flere år. Dette vil også gi en stor økning i den naturlige smoltproduksjonen. Når så smoltslepene opphører i 2013, er målet at den naturlige produserte smolten skal overleve utvandringen gjennom fjordsystemet og vende tilbake som gytelaks. Da vil en på sikt nå det endelige målet om å reetablere en naturlig bestand av Vossolaks.

• Overvåking av vannkvalitet, fangst av rømt oppdrettsfisk og felles avlusing

For å nå målsettingen gjøres det fortløpende tiltak for å redusere kjente trusselfaktorer og om mulig å avdekke andre og så langt ukjente trusselfaktorer. Viktige tiltak som er iverksatt og som fortløpende evalueres er overvåking av vannkjemiske forhold i elv og brakkvann, uttak av rømt oppdrettslaks og regnbueaure, og synkronisering av tiltak mot lus i oppdrettsanlegg. Spesielt lus har det vært fokus på de siste årene, og innsatsen for å kontrollere denne trusselfaktoren har vært betydelig både fra Mattilsynet og ikke minst fra oppdrettsselskapene med anlegg i utvandringsruten for Vossolaksen. Det er nå summen av tiltak som gir positive resultater og optimisme med hensyn på fremtiden.

• Optimisme og utvidelse til hele Osterfjordsystemet

Det økte lakseinnsiget i 2011 er en stor oppmuntring for alle som er med i prosjektet og sporer til fortsatt stor og felles innsats for å redde verdens kanskje største atlantiske laks.

En naturlig utvidelse av arbeidet med Vossolaksen har vært å inkludere de andre laks- og sjøaurebestandene i Osterfjordsystemet. Disse undersøkelser omfatter både ferskvanns- og fjordmiljøet og er samlet i et prosjekt kalt «Vosso områdetilnærming» finansiert av Hordaland Fylkeskommune. Prosjektet fokuserer på viktigheten av å se på region eller område som funksjonell enhet når en skal vurdere status og tiltak.

• Vossomodellen har vekt nasjonal interesse

Vossomodellen, basert på et bredt samarbeid mellom næringsaktører, forvaltning, forskning og lokale interessenter har fungert godt og er i seg selv et viktig resultat av arbeidet med Vossolaksen. De mange positive effektene av et slikt felles løft har vekt nasjonal interesse og modellen kan ha stor overføringsverdi til andre regioner.

2. Redningsaksjonen for Vossolaksen – planlagt aktivitet i 2012

Gjennomføringen av prosjektet i 2012 er en kombinasjon av rene kultiveringstiltak og forskning. Forskningen er delfinansiert med støtte fra både det offentlige (Fylkesmannen i Hordaland/Direktoratet for naturforvaltning, Hordaland Fylkeskommune, Voss kommune og Vaksdal kommune) og næringsaktører (Vossolauget, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK).

• 700 000 rogn er satt ut i år

Vinteren 2012 er det plantet ut i overkant av 700 000 rogn i Vossovassdraget. Dette er rogn som stammer fra genbanken men også rogn fra stamfisk fra det store innsiget av Vossolaks i 2011. Dette er den største mengden rogn som så langt er satt ut i Vossovassdraget.

• 120 000 smolt slepes ut i mai

I løpet av mai slepes det ut om lag 120 000 smolt. Disse vil i hovedsak bli slept ut fjordene og sluppet ved ytre kyst. I tillegg vil det bli sluppet merket smolt i Vossovassdraget og på ulike steder i utvandringsruta. Disse inngår i forsøk for å bestemme smoltens overlevelse på ulike deler av utvandringsruta.

• Vil finne ut når smolten vandrer ut

I mai blir det gjort forsøk for å bestemme når laksesmolten vandrer ut fra Vosso. Dette gjøres ved å fange inn smolten i en såkalt smoltskrue i Bolstadhølen og ved bruk av egne smoltruser plassert ut langs smoltens utvandringsrute. Fra et utvalg av den innsamlede smolten vil det bli tatt prøver for å undersøke eventuelle effekter av forsuring i ferskvann eller brakkvann. For å sammenlikne med andre elver i fjordsystemet blir smoltutgangen også fulgt i Daleelva, Arneelva og i Loneelva.

For å gjøre det mulig å bestemme når smolten er ute ved kysten er det plassert ruser for å fange smolt ved Herdla.

• Skal undersøke effekten av lakselus

For å undersøke om lakselus er en trussel for den utvandrende smolten fanges det også inn sjøaure i rusene ved Herdla. Telling av lus på sjøauren benyttes som mål på i hvor stor grad lakselus kan være et problem for den utvandrende smolten. I tillegg gjøres det undersøkelser med grupper av merket smolt med og uten behandling som gir beskyttelse mot lakselus. Disse gruppene blir satt på ulike steder i utvandringsruta (Sørfjorden og Toska).

• Hvor mange smolt blir spist av annen fisk?

Under smoltutgangen i mai og første halvdel av juni undersøkes det når smolten vandrer og i hvor stor grad den blir spist av annen fisk i de indre fjordområdene. Dette gjøres på strekningen fra Bolstadfjorden til Stamnes. For å samle inn og undersøke mageinnholdet på mulige predatorer (sjøaure, torsk, lyr mm.) benyttesulike former for fiskeredskap. I tillegg benyttes akustiske undersøkelser (ekkolodd) for å bestemme forekomst av mulige predatorfisk. For å sammenlikne med predasjonstrykket i de andre Osterfjordelver fiskes det også i munningsområdene av Ekso, Daleelva, Arnaelva og Loneelva. Dette fisket, som gjøres i en begrenset periode i mai og første halvdel av juni, utføres i samarbeid med lokale fiskere og lag og gjøres etter egen tillatelse gitt fra Fylkesmannen. I samme periode blir også sjøaurens vandring fulgt ved at et utvalg sjøaurer merkes med en akustisk sender. Signalene fra senderen blir fanget opp av såkalte lyttebøyer som er plassert i både indre og ytre fjorder. Disse undersøkelsene er en del av et forskningsprosjekt som fokuserer på vandring og tapsfaktorer under smoltutgangen og er finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF), men er også støttet av Fylkeskommunen i Hordaland gjennom Regionalt Utviklingsprogram (RUP).

• Omfattende registrering av tilbakevandrende laks

Fra første halvdel av juni blir laksenøtene satt ut for å registrere tilbakevandring av laks. Resultatene fra 2011 viste at hovedinnsiget av laks begynte mot slutten av juni. Det meste av laksen som er innom nøtene slippes videre for at de skal gyte i Vosso. Laks som inngår i forsøk har et eget merke som bare kan leses av etter at laksen er avlivet. En del av den merkede laksen blir tatt vare på som stamfisk før den avlives. Imidlertid er det et begrenset behov for stamfisk og overskytende merket laks blir derfor avlivet ved fangst. Hver merket laks skal spores tilbake til en av mer enn 40 merkegrupper og gir viktig informasjon om forhold som påvirker laksesmoltens overlevelse og i hvor stor grad en lykkes med ulike tiltak. Laksen som avlives på denne måten vil bli solgt på det kommersielle markedet og inntekten vil gå til arbeidet med å redde Vossolaksen.

 

Publisert: 04.06.2012 , 09.59


Siste saker

X