Sigbjørn Langhelle skal gjøre forretning av ferskvann til oppdrettere. Foto: Vaidas Zarnauskas.

Vil gjøre business med salg av ferskvann til havbruksnæringen

Sammen med sin søster skal Sigbjørn Langhelle fra Fjord Well, samle og gjøre ferskvann tilgjengelig for laksenæringen i Norge.

– Ideen består i teknologi for å få tak i ferskvann, og et buffermagasin for å lagre vannet til enten merder, brønnbåter eller andre som måtte ha behov, forteller Langhelle til kyst.no.

Ferskvannet skal tas fra fjordene ved utløpet av ulike ferskvannskilder og fra overflaten i fjorden.

– Dette skal først og fremst brukes i fjorder med ferskvann fra før, og er derfor litt lokalitetsavhengig, men teknologien vil også kunne brukes til andre deler av akvakulturbransjen, påpeker han til kyst.no.

Men selve teknologien på hvordan ferskvannet skal samles og lagres, vil han ikke gå inn på.

– Vet det virker

Langhelle har flere baller i luften og har blant annet en plan om et landbasertanlegg for laks utenfor Haugesund. Likevel er ferskvanns-ideen noe han har stor tro på.

– I og med at det brukes en del ferskvann i dag, både for AGD-behandling og som ferskvannslokk med luseskjørt, så vet vi at det fungerer.

Langhelles selskap stiller med teknologien for å få tak i ferskvannet, herunder bufferlager som kan lagre vannet til det brukes av brønnbåter og i merder. Han tror det trengs andre alternativer enn dagens løsninger for å gjøre ferskvann tilgjengelig.

– Jeg vet at flere nye brønnbåter blir installert med store osmose-anlegg som også tilbyr ferskvann. Det tror jeg er kostbart fordi det er ikke billig å produsere ferskvann med osmose, eller å leie båtene, sier han.

Samtidig tror han heller ikke mange kan benytte seg av vann fra land.

– Jeg vet om oppdrettere som har koblet seg inn i eksisterende infrastruktur på land, med de er få og det er noe som vil være svært eksklusivt og helst avhengig av eksisterende infrastruktur.

– Om man skal sette i gang en prosess med regulering av areal på land for å skape infrastruktur for levering av ferskvann, vil man raskt innse at dette er en tidkrevende og møysommelig prosess.

Permanent ferskvannlokk

Langhelle sier at noe av det mest spennende med å ha mye tilgjengelig ferskvann er at man kunne pumpe ferskvann over i merden og kombinere det med et luseskjørt, for å danne et fersk- og brakkvannslag som laksen kan trekke opp i når den plages av lakselus.

– Vi vet at ørret trekker inn på grunne områder og i elveoser med brakkvann og ferskvann om kvelden for bli kvitt lakselusen og at laksen hopper blant annet for å få av seg lus. Dette er en ubevisst adferd, men kan forklares logisk med at det er en grunn for denne adferden, nemlig å få av seg parasitter som i mengder ville påvirke helsen negativt, mener Langhelle.

– Jo lenger laksen «er i lokket»- legge til dette jo bedre effekt. De seigeste lusene må stå opp mot åtte dager før de dør. Her kan du kanskje ha et permanent lokk med ferskvann. Vi tenker å holde på i minimum flere dager. Dette blir uansett opp til de som er ansvarlige for fiskehelsen i selskapene, vi legger bare til rette.

Ikke bare mot lus

Langhelle mener det kan bli et viktig verktøy mot lus før lusekonsentrasjonen blir et problem på enkelte anlegg, det kan altså være snakk om preventiv behandling. I tillegg tror han det kan gi en beskyttende barriere mot andre fiskehelse-utfordringer.

– Det handler ikke bare om lus, ferskvann brukes mot AGD også. Kanskje kan det virke på andre sykdomstilstander i tillegg.

Gründeren mener at næringen må få ned driftskostnader når det kommer til lakselus, fiskehelse og velferd, og at en ferskvanns-behandling er relativt skånsom for fisken.

– Å ha god fiskehelse og kunne gå inn på naturens premisser før man har ett problem er svært viktig. Det er et faktum at god fiskehelse gir god økonomi. Det er fristende å sitere ett ordtak av Olav Dunn for å beskrive god arbeidsmetodikk innen akvakultur, «Du blir aldrig ferdig med ei god gjerning, den må gjerast om at og om at, livet til endes». Dette gjelder generelt for produksjon av dyr og laks spesielt.

Tviler på resistensutvikling

At lakselusen skal bli resistent mot ferskvann tror ikke Langhelle noe på.

– På sett og vis kan man se på sjøørreten som ett av de lengste eksperimentene som går på lakselusas resistens mot ferskvann. Ørreten går inni fjordene med lus på seg og inn på grunt vann eller der ferskvann kommer ut. Dette skjer hver kveld og det har foregått i tusenvis av år, og det er ingenting som tyder på at lakselusen har utviklet noe resistens, argumenterer han. Det er derfor helt ulogisk og usannsynlig at vi skal kunne fremprovosere noen resistens de neste 100 000 generasjoner lus.

– Man bør ikke kalle det en lakselus, men heller en ørretlus. For mens sjørreten lever i fjorden nesten hele livet, er laksen kun på besøk, enten som smolt på vei ut eller storlaks på vei inn.

Pilotprosjekt

Det er gjennom hans nystartede selskapet Fjord Well, hvor hans søster  eier 51 prosent, at Langhelle håper å få i gang et pilotprosjekt på teknologien.

– Men ting går ofte treigere enn man ønsker. Etter møte med Innovasjon Norge ønsker de at vi skal søke markedsavklaringsmidler. Men vi må ha mer dokumentasjon på teknologien, også sikre den, før vi tar kontakt med kunder, sier han.

Nå skal Fjord Well søke flere midler, utarbeide mer dokumentasjon på teknologien, som eventuelt skal patenteres før teknologien når markedet. De er nå i dialog med UNI Polytec for ett samarbeid rundt dokumentasjon av teknologien.

– Ellers er det en utrolig spennende bransje med store muligheter for de rette ideene. Bransjen viser seg også å være svært dynamisk og tilpasningsdyktig når problemer dukker opp, mye på grunn av god økonomi.

Publisert: 18.05.2017 , 10.06


Siste saker

X