Frysemerking Foto Velmurugu Puvanendran, Nofima

Vil spore rømt oppdrettslaks

Tenk om oppdrettslaks på rømmen kunne spores tilbake til eieren? Nå skal fysisk merking av oppdrettslaks og DNA-sporing testes ut som kombinert metode for å finne ut om en gitt laks i sjø eller elv er rømt oppdrettslaks, og i så fall avsløre hvilken oppdretter den kommer fra.

En artikkel på Nofimas nettsider konstaterer at det de siste fem årene har rømt mellom 110 000 og 370 000 laks fra oppdrettsanlegg i Norge.

Det er ikke alltid lett å se forskjellen på rømt oppdrettslaks og villaks. Men med fysisk merking som fettfinneklipping, frysetatovering eller fargemerking av all oppdrettslaks, vil det gå an å se om en laks er rømt eller ikke, før forskerne bruker tid og penger på å DNA-teste. Hvilke former for fysisk merking som fungerer best, skal nå testes ut.

For deretter å nøste opp snoren til anlegget der oppdrettslaksen kom fra, må vi gå omveier via genene til laksens foreldre.

– Målet er at vi raskt og med høy sikkerhet kan spore rømt laks tilbake til eier eller ansvarlig bedrift, sier Matt Baranski, forsker i matforskningsinstituttet Nofima til institusjonenes nettsted.

Slik følges gensporet

Ved hjelp av DNA-markører ønsker forskerne å finne genvariantene til foreldrene til all oppdrettslaks.

Foreldrene til oppdrettslaksen finner vi hos avlsselskapenes rognprodusenter, der en hannlaks krysses med en eller flere hunnlaks. Avkommet til hvert foreldrepar har en unik DNA-profil, og ved å sende all befruktet rogn fra ett foreldrepar eller foreldregruppe til en smoltprodusent sammen med et sporingssertifikat, kan all fisk hos hver smoltprodusent få en unik DNA-profil. Denne vil så følge fisken når den senere flyttes over til et anlegg i sjø. DNA-profilen vil bli liggende i en nasjonal database slik at fisken i merda ikke trengs å testes ved mistanke om rømming.

DNA-analyse av en rømt laks skal dermed kunne passe med genprofilen til kun én ansvarlig bedrift.

I to år skal forskerne utvikle og teste disse metodene i småskala, for å få greie på om det er gjennomførbart.

Næringens initiativ

Forskerne skal gjøre en grundig analyse av hvor mye det vil koste å innføre et slikt sporbarhetssystem for hele oppdrettsnæringen. Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som betaler for forskningen. Er oppdrettsnæringen også villige til å betale for et system der de selv kan bli identifisert som opphav til rømming?

– Gjennom det såkalte Miljøløftet ønsker Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) i 2012 å etablere et system for å identifisere enhver rømt fisk tilbake til bedriften den rømte fra, sier Kjell Maroni, fagsjef havbruk i FHF.

– Dette er et svært ambisiøst mål, og FHF ønsket gjennom utlysningen om forskning på merking og sporing å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for å gjøre best mulig valg av metoder. Det settes nå i gang totalt seks prosjekter som vil bidra tungt med kunnskap, og bidra i en sannsynligvis trinnvis utvikling fremover.

Går det som Maroni ønsker, har vi i 2014 en kostnadseffektiv, pålitelig og rask metode for å finne opprinnelsen til rømt oppdrettslaks.

Bak ideen står forskere fra Nofima. Prosjektet foregår i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og forskningsaktører i Australia og Nederland, og det koordineres mot lignende arbeid ved Norges veterinærhøgskole.

Publisert: 13.03.2012 , 07.00


Siste saker

X