Vit hva dere gjør før dere krever merking av oppdrettslaksen!

Havbruksnæringen frykter at den nok en gang skal rammes av tilfeldige forslag uten virkning. ? Når enkelte politikere nå tar til orde for å merke oppdrettslaks, strider det mot langsiktige prosesser i næring og forvaltning. Det er nok et eksempel på tiltak som forsøkes trædd nedover næringen uten at konsekvensene er utredet. - Dette må det bli en slutt på, sier styreleder i FHL havbruk, Lisbeth Berg-Hansen.

I Stortingsmelding nr 12 (2001-02) om ?Rent og rikt hav? heter det: ?Som del av havbruksnæringens miljøtilpasning er det aktuelt å vurdere innføring av merking av oppdrettslaks. Regjeringen ønsker derfor å følge opp og supplere foreliggende kunnskap om merking av oppdrettslaks og utrede økonomiske og andre konsekvenser av en slik ordning. Utredningen vil bli gjennomført i samarbeid mellom havbruks- og miljøvernmyndigheter i dialog med berørte næringer. Viktige momenter i arbeidet vil være å se på muligheter for merking i forhold til flere formål som identifisering av rømt oppdrettsfisk, markedsmessig sporbarhet mv., og å gi en samfunnsmessig kost/nytte vurdering. Arbeidet vil bli gjennomført slik at et beslutningsgrunnlag kan foreligge i løpet av 2003.? Igangsetting av dette arbeidet skal behandles av Energi- og miljøkomiteen, før Stortinget gir sin tilslutning i slutten av mars. – Nå må politikerne vente på de utredninger de selv har lagt opp til før de tar standpunkt i en sak som kan få store konsekvenser for havbruksnæringen. Det er derfor opprørende å se at enkelte politikerne nå tar til orde for å innføre krav om merking før tilgjengelig kunnskap er samlet og konsekvenser utredet. ? Havbruksnæringen har i en rekke sammenhenger etterlyst tilstrekkelige konsekvensutredninger før vedtak fattes. Konsekvensene ved å stenge havbruksnæringen ute fra store deler av kysten ved å innføre nasjonale laksefjorder er ikke utredet verken for havbruksnæringen eller for de ulike kystsamfunnene. Dette er klart i strid med Stortingets egne krav til saksbehandling. Nå må det ikke komme flere slike forslag, sier Lisbeth Berg-Hansen. År 2002 ble et tungt år for norsk havbruksnæring. Næringen har lenge slitt med vanskelig markedsadgang og dårlige priser på laks. I tillegg opplevde havbruksnæringen at rømmingsomfanget gikk i feil retning. ? Vi satte oss som mål å få halvert tallet på rømminger i løpet av en treårsperiode. Det målet står fast, og for å få til det iverksetter vi nå en rekke omfattende tiltak. ? Dette omfatter både næringsaktører, båttrafikk og myndigheter, sier Berg-Hansen. I fjor rømte i overkant av 600.000 laks og ørret fra norsk oppdrettsanlegg. Selv om det utgjør bare 3 promille av den mengde fisk som står i sjøen, er tallet alt for høyt og representerer et betydelig økonomisk tap for oppdretterne. For å bøte på problemet går vi svært omfattende til verks, med havarikommisjon og tvungen opplæring. I tillegg skal rutinene skjerpes i alle ledd. ? Da er det et kraftig sidespor å snakke om merking av oppdrettslaksen. Merking vil ikke på noen måte hindre at laksen rømmer, det vil i verste fall påføre fisken unødig lidelse og det vil påføre næringen unødige kostnader. ? Vi setter inn omfattende ressurser både i kroner og i ressurser for å løse rømmingsproblemene, blant annet er det i gangsatt forskningsprosjekter for 15 millioner kroner med formål å få bukt med rømminger, sier hun. – Norsk havbruksnæring opererer på et internasjonalt marked med sterk internasjonal konkurranse. Vi vet at dyreetikk og fiskevelferd er et hett tema, derfor må vi også legge slike vurderinger til grunn i spørsmålet om å merke oppdrettslaksen. I Stortingsmelding nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd stilles det nettopp spørsmål ved fiskens velferd knyttet til merking: ?Det finnes i dag flere ulike merker og merkemetoder. Enkelte av disse har vært kritisert ut fra hensynet til fiskens velferd. Det gjøres for øvrig ikke inngrep på oppdrettsfisk i dag.? Merking av all oppdrettslaks vil koste mellom 150 og 200 millioner kroner. ? Selv med planer om å merke en andel av laksen, vil vi her komme opp i betydelige beløp, penger som vi mener heller bør brukes på målrettede tiltak mot rømming, sier hun.

Publisert: 05.02.2003 , 07.05


Siste saker

X