– Bekrefter NSLs bekymringer

Jeg har med stor interesse lest intervjuer der direktør i Havforskningsinstituttet (HI), Sissel Rogne, ber om dokumentasjon fra NSL på det hun kaller påstander om juks fra HIs side knytta til forskningen i elva. Som tidligere leder i Guddalselva elveeierlag har jeg også lest bekymringsmeldingen fra NSL, og kjenner meg godt igjen i den.

Jeg har vært leder i Guddalselva elveeierlag siden 2012. Jeg har brukt mye av min fritid siden da på å få opp villfiskbestanden og i tillegg forsøkt å sette meg inn i hvilken type forskning HI holder på med i elven. I desember 2015 valgte jeg imidlertid å trekke meg som leder av elveeierlaget siden jeg satt inne med så mye informasjon om HI sin forskning at jeg følte det ble både moralsk, etisk og samfunnsmessig uforsvarlig å medvirke til videre samarbeid med HI.

Da jeg og det nye styret ble valgt av årsmøtet i 2012 ble det holdt en «tale» av representant fra HI som stort sett bare handlet om havbruksnæringa. Vi ble fortalt at vi som nytt styre ikke måtte falle for fristelsen til å snakke med, eller ha kontakt med oppdrettsselskap eller representanter derfra. Det ville føre til at når vi gav dem lillefingeren ville de ta hele hånden. Det var også et “men” i den talen, som ble gjentatt i årene etterpå, og det var at om vi skulle ha kontakt med næringa, så var det et firma vi kunne stole på, og det var Marine Harvest. Det ble uttalt både på dette årsmøtet, og gjentatte ganger i etterkant, at det fantes seriøse aktører og useriøse. Marine Harvest var den seriøse.

Jeg vet at Marine Harvest har en stor kommunikasjonsavdeling, og dermed er det vel også naturlig å tro at de er flinkere til å få frem sin miljøprofil enn alle de andre. Jeg ble ansatt i oppdrettsnæringa i Hardangerfjorden i 2015, og når jeg ser de små oppdretternes ressursbruk når det gjelder miljøet, så skjønte jeg rett og slett ikke HI sin holdning til dem. I stedet for å ha kontakt med de lokale havbruksselskapene, anbefalte HI at vi i stedet hadde tett kontakt med Hardanger villfisklag for råd og veiledning.

Etter årsmøtet i 2012 satte vi oss som mål å øke villfiskstammene i Guddalselva, bla ved å forsøke å få finansiert en ny fisketrapp.  I tillegg vedtok vi at HI skulle få fortsette å drive med forskning i elva. Mot anbefalingene fra HI, inviterte vi Vestnorsk havbrukslag på det første styremøtet vårt, og vi innledet der et meget godt samarbeid som senere medførte at de bidro til finansieringen av den nye trappa. Vi fikk et positivt svar. http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Oppdrettsselskap-lager-laksetrapp-3118825.html

Dette gikk ikke upåaktet hen i HI. Vi ble bla beskyldt for å være kjøpt og betalt, og vi følte et ganske sterkt press fra HIs side om å skrinlegge hele trappeprosjektet slik NSL antyder. Jeg velger med bakgrunn i tidligere uttalelser fra HI å tro at det var kilden til finansieringen som var årsaken. Dette ble bekreftet ved uttalelser som at det var greit å bygge ny trapp så lenge det var Marine Harvest alene som betalte. Når laksetrappen var bygget uttrykte HI også skepsis da fisketeller skulle monteres i den nye trappen, også i henhold til slik NSL beskriver det.

Sissel Rogne mener at NSL beskylder HI for juks med bakgrunn i den bekymringsmeldingen som er sendt departementet. Hva som er motivet til HI-forskerne for de forhold som er tatt opp i bekymringsmeldingen må direktøren ta i egne rekker. Men at det er mange forhold det er grunn til å stille spørsmål ved, og som bør undersøkes, kan det neppe være tvil om. Jeg håper derfor Rogne, som nyansatt direktør, setter seg inn i de forholdene som har forårsaket bekymringsmeldingen, og at tidligere historikk også er med i vurderingene hennes om HI, bevisst eller ubevisst, har jukset eller ikke

Sissel Rogne sier at en grunneier har brutt med elveeierlaget. Å forsøke å splitte elveeierlaget har HI prøvd siden jeg som formann begynte å stille spørsmål rundt forskningen deres. Jeg kan ikke se bort fra at NSL har rett når de åpner opp for muligheten for at Marine Harvest kan komme i en monopolsituasjon i Norge grunnet forskninga i elva vår. Sissel Rogne må beregne at et styre i et lite elveeierlag kan bestå av mennesker som absolutt ikke vil være en brikke i et slikt spill. Å forstå rekkevidden av hva som kan foregå i Guddalselva tar tid, og frem til denne forståelsen er etablert, vil det alltid oppstå uroligheter. Ingen vil jo tro at HI er med på noe sånt. Vi håper virkelig at HI og Sissel Rogne nå kan prioriterer å gå offentlig ut og besvare spørsmålet fra NSL slik at vi kan få ro i hvert fall i denne saken.

Jeg synes videre at det er underlig at HI utad uttaler at forskningen er åpen, og at de gjerne imøteser spørsmål. Når noen så stiller spørsmål er reaksjonen likevel angrep på, og mistenkeliggjøring av dem som har bedt om avklaring på det som fremstår som uforståelig.

Direktør Rogne sier til Ilaks.no følgende: «Havforskningsinstituttet er veldig for oppdrett. Vi vil svært gjerne være med på den videre ferden og støtte opp om Masterplan for marin forskning, som vi synes er frydefull entusiastisk lesning for nasjonen Norge. Vi ønsker å være med på dette så sterkt at vi nettopp derfor ikke kjenner oss igjen i at vi er det instituttet som driver med juksing, driver med renkespill og at vi verken holder oss til det ene eller det andre med hensyn til god forskningsskikk og metodikk.«

En slik utvikling som direktøren refererer til skal vel også de små oppdretterne i Hardangerfjorden være med på, og jeg undres da på hvorfor det skal være så mye verre å samarbeide med dem enn med Marine Harvest? Om Sissel Rogne virkelig mener det hun sier, hvorfor ber HI oss da om å søke kunnskap og støtte hos aktivistmiljøet Hardanger villfisklag?  Hvorfor sender HI mailer fra elveeierlaget, som utelukkende er ment for HI, videre til en aktivistgruppe uten at vi er informert om det?

Utvandringsfella

I flommer i mai går fisken ut i Guddalselva. Som naturlig er følger det med mye kvist og sågar hele trær med i flommen. Disse løsmassene tetter igjen inntaksrøret, og dermed forsvinner smolten over kanten og videre nedover i elva. Det er vanlig å ha døgnkontinuerlig vakt på slike feller for nettopp å unngå dette, noe det ikke kan ha vært i Guddalselva. Tett felle er observert flere ganger, noe som også er bilde-dokumentert. Jeg bekrefter dermed NSLs bekymringer i denne sammenhengen.

At åpningen, eller kalven, i fiskefellen kun har bredde på 7,6 cm i stivt stål, og dermed har sperret elven for større fisk, er vel heller ikke en «beskyldning» fra NSLs side. Det antas at HI ikke benekter dette? Bilder av åpningen i kalven viser dette. Her må det klarlegges hvilke konsekvenser en slik altfor liten åpning har hatt for elven, og forskningen knyttet til oppgangen i den.

HI nekter vel heller ikke på at det også er fjernet villfisk fra elven i forbindelse med uttak fra fellen. Eller mener HI dette også er en beskyldning?

Sjøoverlevelse og lus

I artikkelen til Skaala m. fl. fra 2013 sammenligner de overlevelsen til sjøørreten i Guddalselva med sjøoverlevelsen til sjøørret målt i flere andre vassdrag. Konklusjonen er at sjøørreten i vår elv i Hardanger har mye lavere sjøoverlevelse. Dette blir framsatt som et «bevis» (artikkelen heter jo faktisk «Evidence of ….) for at lakselusa fra oppdrettsnæringa i Hardanger er problemet. Men i de andre vassdragene, så har de jo målt sjøoverlevelsen for sjøørreten etter første sjøvandring. Dette er selvsagt en mye høyere sjøoverlevelse enn det som måles i Guddalselva. I elva vår har de ikke hatt mulighetene til å måle sjøoverlevelse det første året, fordi svært få av de sjøørretene som har hatt bare ett eller to sjøopphold vandrer opp i fella og blir registrert.   I Guddalselva regner de derimot sjøoverlevelsen fra sjøørreten vandra ut som smolt, og til den er tilbake flere år seinere. Dette blir jo som å telle opp antall 90-åringer i et land, finne ut at det er få av dem for så og konkludere med at spedbarnsdødeligheten må være høy i dette landet.

Jeg har laget denne etter beste evne, og den viser klart at overlevelsen hos sjøørreten fra Guddalselva etter 4 år i sjøen ikke er noe dårligere enn den er for sjøørreten i Troms.

Jeg har laget denne etter beste evne, og den viser klart at overlevelsen hos sjøørreten fra Guddalselva etter 4 år i sjøen ikke er noe dårligere enn den er for sjøørreten i Troms.(klikke for større bilde)

I den ene elva det sammenlignes med, Vardneselva i Troms (Berg og Jonsson 1990 referert i Skaala m. fl. 2013), finnes det data i artikkelen der du kan regne ut på samme måte som i Guddalselva, dvs se på dødeligheten etter for eksempel 4 år i sjøen. Da forsvinner forskjellen mellom Hardanger og Troms. Denne utregninga kan alle gjøre – også Skaala m. fl. Hvorfor er ikke det gjort når de har med denne forskninga som referanse? Men i tillegg, dersom du gjør en slik sammenligning, så vil regnestykket for Guddalselva også være påvirka av at fella her ikke slapp igjennom fisk over en viss størrelse. Denne feilkonstruerte fella gir oss ytterligere lavere målt sjøoverlevelse enn det som er rett. Du trenger ikke ha en akademisk  tittel for å regne ut dette. Vi har kontakta fagfolk på området som  bekrefter at vi har tenkt rett, men vi trengte egentlig ikke å gjøre det fordi alle med vanlig grunnskole kan regne dette ut.

Det er myndighetene som har betalt for denne forskningen, og lagt den til grunn for sin forvaltning. Da bør også myndighetene undersøke nærmere om det er grunn til å stille spørsmålstegn ved riktigheten av den.

 

Publisert: 07.03.2016, 15.11

Meninger