Dagen vi mister ydmykheten og tror vi vet, har vi tapt

 

Dette innlegget er trykket etter tillatelse av havforsker og rådgiver Jens Christian Holst og var opprinnelig en meningsytring på SalmonCameras facebook-side. 

Jeg var sterkt involvert og en pådriver i HI’s lakselusforskning i perioden 1997 til cirka 2004/5. Blant annet utviklet jeg trålmetoden som fortsatt er i bruk og ledet trålingene i disse årene. Jeg utviklet også laksetrålen som ble brukt, sammen med tre trålspesialister.

For bakgrunn kan du gå på scholar.com og søke på «holst, j. c. sea lice» eller «lakselus» så finner du en del artikler og annet omkring resultater og mitt syn på lakselus og villaks den gangen.

Frem til 2001 fant vi mye lus på smolten i fjordene. Etter at oppdretterne kom i gang med Slice behandling, fant vi så godt som ikke lus fra 2002 i forhold til årene før. På det meste hadde vi fisk med 60 lus i snitt i Sognefjorden i 2000. Estimatet for dødelighet mener jeg var rundt 90 %, om vi satte grensen på 10 lus som dødelig. I ettertid ga 2000 årsklassen normalt fiske i distriktet, mens vi nærmest hadde predikert dens utryddelse. I slike tilfeller må en som forsker gå i seg selv og spørre om hva en gjorde feil. Etterhvert innså jeg at det måtte være store feilkilder i trålmetoden.

Lusinfisert smolt er høyst sannsynlig mye lettere å fange enn de som ikke er infisert, trolig fordi de endrer adferd og går ut av stim- og vandringsstrukturen. Jeg mener videre at de vandrer saktere og akkumuleres rundt området lusepåslaget skjedde. Bakgrunnen for dette var at vi i en del tilfeller så at vi kunne få store påslag inne i fjorden, men små påslag lengre ute mot havet i den samme smoltutvandrings-bølgen. De lusinfiserte ble igjen inne og vi samplet den samme lusinfiserte konsentrasjonen om og om igjen. De uten lus var ute i havet for lengst. Det var også slik at i årene med mye lus fikk vi store fangster. De lusinfiserte var enklere å fange. Sampling med trål er meget komplisert og en skal alltid stille spørsmål til selektiviteten, ikke minst i så kontroversielle saker som denne.

Tabell 4.3.2 Estimat av lakselusrelatert dødelighet på utvandrende postsmolt laks fra direkte undersøkelser vha. tråling i ytre deler (vist i kart i 4.5) av undersøkte fjorder. Fargekoden bygger på grenseverdier foreslått i Taranger m.fl. (2012) og refererer til vurdering av mulig populasjonsreduserende effekt (rød = høy, gul = moderat, grønn = lav).

Tabell 4.3.2 Estimat av lakselusrelatert dødelighet på utvandrende postsmolt laks fra direkte undersøkelser vha. tråling i ytre deler (vist i kart i 4.5) av undersøkte fjorder. Fargekoden bygger på grenseverdier foreslått i Taranger m.fl. (2012) og refererer til vurdering av mulig populasjonsreduserende effekt (rød = høy, gul = moderat, grønn = lav). Klide: Havforskningsinstituttet.

Går du inn i HI’s risikovurdering for 2014, tabell 4.3.2. side 29, (vist på siden red.anm.) ser du for det første at det ikke oppgis data lengre tilbake enn til 2010. De årene det virkelig var lus på smolten er utelatt. Vi snakker om en tidsserie på 16-17 år, fem presenteres. Dette forundrer meg. HI har, og er kjent med, hele serien.

Det andre du ser er at det er meget lave lusepåslag, sammenlignet med de over 60 i snitt i Sognefjorden i 2000. Ser du på resultatene fra Trondheimsfjorden vil jeg kalle det for ‘Null lus!’.

Jeg mener altså at HI overdriver kraftig i fargesetting og estimert dødelighet i samme tabell. Og jeg savner en diskusjon og vurdering omkring selektiviteten av luseinfisert smolt i trål. Jeg savner rett og slett en dypere innsikt i vurderingen av det grunnleggende datamaterialet hos de som har gjort analysene og dradd konklusjonene.

Jeg må legge til at det er flere faktorer her som det vil føre for langt å gå inn i nå.

Går du videre inn i Metalice studien og bryter den ned på forsøksnivå (søk metalice, se bakerst i rapporen) finner du også mye interessant, blant annet knyttet til geografi og år.

Når jeg studerer resultatene blir jeg kraftig beroliget på villaksens vegne i forhold til dødelighet grunnet luseinfeksjon og populasjonsregulerende faktor.

Jeg går heller ikke videre inn på dette her fordi det vil ta for mye tid men anbefaler den enkelte å ta seg tid til dette og gjøre seg opp sine egne tanker.

Som jeg har skrevet før, mener jeg det kun er en uavhengig kommisjon som kan komme videre på dette feltet. HI og NINA’s direktører viste i sitt svar til NSL med all tydelighet at de har inntatt forsvarsposisjonene.

Når så store og tunge institusjoner gjør dette fra topphold kan man glemme å få en objektiv vurdering av realitetene, ganske enkelt fordi det er knyttet for mye institusjonell prestisje til standpunktene som er tatt og flagges. Men leser du nøye vil du også se at det tas mye forbehold om usikkerhet, blant annet på HI’s hjemmeside. Det samme i Metalice.

Dette er bra men det er ikke bra når folket på facebook ikke viderefører de samme forbehold men behandler HI og NINAs data og resultater som fasit. Hva vet de feks om trålseleksjon?

Jeg skal samarbeide positivt med en slik kommisjon fordi det er viktig for meg som sann villaksvenn å komme nærmere lusens reelle betydning som populasjonsregulerende faktor for villaksen. Og jeg vil da gå i dybden på tingene jeg lar ligge over.

Jeg vet at jeg gikk for hardt ut selv den gangen (se artikler på Scholar) og jeg vet at flere forskere går i samme fellen i dag. Og jeg mener altså at kun en offentlig kommisjon vil kunne vurdere disse problemstillingene på en objektiv måte, blant annet fordi problemstillingen knytter tett opp til hvordan vi forvalter de pelagiske bestandene i Norskehavet og overbeitingen der. Her sitter også HI med rådgivningsansvaret.

Denne sammenblandingen er meget uheldig om en ønsker en uhildet og objektiv vurdering av hele sakskomplekset fra HI sin side. Sammenblandingen av relaterte fagfelt innen samme rådgivende institusjon mener jeg er uheldig og bør vurderes politisk, de bør skilles i mine øyne.

Det er kanskje like vanskelig å studere havet og prosesser i havet som universet. Den dagen vi mister ydmykheten og tror vi vet, har vi tapt. Såpass har jeg lært etter å ha gått i samme fellen en del ganger.

Publisert: 21.03.2016, 10.29

Meninger