Grove påstander uten begrunnelse

Susanna Lybæk er biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen.

Journalist Linn Therese Skår Hosteland kommer med grove påstander om Dyrevernalliansen i sin kommentar ”Dyrevernalliansen utdaterte på oppdrettslaks” (Kyst.no 08. januar). Reaksjonen til Hosteland ble utløst av en informasjonsartikkel om oppdrettslaks publisert på www.dyrevern.no.

Ubegrunnede påstander

Journalisten går aggressivt frem med påstander om ufaglighet og kunnskapsløshet, uten å konkret vise til akkurat hva hun mener er feil. Trolig er det dette sitatet som forårsaket forargelsen hos Hosteland: «Oppdrettslaksen er syk, stresset, parasittbefengt og har høy risiko for lidelse.»

En undersøkelse utført av Mattilsynet i 2011 avslørte at håndtering og uhell sto for hele 30 prosent av laksedødeligheten ved utvalgte anlegg. Håndtering stresser laksen, og de som overlever kan bli mer utsatt for sykdom og dårlig velferd.

Hosteland innrømmer selv at sykdom og parasitter er et problem i norsk lakseoppdrett. Dette er ingen hemmelighet. Havforskningsinstituttets Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 påpeker at ved enkelte utsett dør opp mot 60 prosent av laksen, og at nesten 20 prosent av den utsatte smolten dør før slakt. Den høye dødeligheten er – i tillegg til håndtering og uhell –  forårsaket hovedsakelig av virussykdommer, slik som pankreassykdom (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB). Dødeligheten i lakseoppdrettet varierer fra år til år, men risikovurderingen beskriver at ”det er ingen tydelig trend for at det går bedre med årene”.

Også Veterinærinstituttet er enige i at høy dødelighet som følge av håndtering er problematisk for fiskevelferden. Instituttet skriver følgende i Fiskehelserapporten 2014: «Hos større fisk er høy dødelighet på? grunn av håndtering og behandling mot lakselus en stor dyrevelferdsmessig utfordring.»

Slett journalistikkarbeid

Når vi skriver at en kan få i seg de samme gode omega-3-fettsyrene fra valnøtter, linfrø og alger, mener Hosteland at dette tyder på at vi ikke kjenner til forskjellene på omega-3 fra planter og fra marine kilder.

Her er en rask gjennomgang: Omega-3 finnes som kjent i tre varianter; de kortkjedete ALA-fettsyrene – som vi kan få fra plantekilder som valnøtter og linfrø – og de langkjedete EPA- og DHA-fettsyrene. ALA omgjøres til en viss grad til langkjedet omega-3 i kroppen. Likevel er det viktig med langkjedet omega-3 i kosten også. Disse kommer fra marine kilder, slik som fisk – men også fra alger. Fettsyrene i fisken kommer nemlig i stor grad av at fisken spiser marine alger. Det vil si at vi kan få i oss fettsyrene direkte fra alger, i stedet for at de først må gjennom flere ledd av fisk i næringskjeden. The European Food Information Council skriver på sine nettsider at «Sammenlignet med fiskeolje, kan algeolje være en like effektiv, men mer bærekraftig kilde til omega-3-fettsyrer».

Med andre ord bør Hosteland feie for egen dør. En kan jo spørre seg om hva bransjen er mest tjent med – angrep ikke nødvendigvis det beste forsvar.

Heldigvis representerer Hosteland ikke hele bransjen. Er oppdrettsnæringen klar for å ta inn over seg de alvorlige velferdsutfordringene?

 

Publisert: 09.01.2016, 11.34

Meninger