Litt nødhjelp er på vei

I går ble det kjent her på Kyst.no at nå har Elanco endelig fått sendt en søknad til Statens legemiddelverk (SLV) om godkjenning av et nytt lusemiddel basert på virkestoffet lufenuron. Selv om ikke middelet vil være tilgjengelig før antagelig til neste vår en gang, er dette gode nyheter. Pustepause blir det ikke, men det kan bidra til å gjøre veien litt mindre bratt de neste årene.

Lakselusbekjempelse har lenge vært basert på legemidler, både som førstevalg og i praksis eneste valg. Det er først i de senere år at rensefisk har blitt utbredt, og det er først i år at andre ikke-medikamentelle metoder vil gi et signifikant bidrag til bekjempelsen.

  • I fremtiden må det være denne retningen som tar over. Legemidler må bli sistevalget, og være et av en lang rekke andre muligheter.

Men mellom nåtid og den fremtiden som kanskje ligger tre-fire-fem år unna, minst, vil legemidler fremdeles spille en stor rolle.

Veldig mange av de midlene man har, er på god vei til å bli ubrukelige på grunn av resistens. Og flere av de som virker, medfører store belastninger på fisken. Derfor er det en gledens dag at det nå endelig ser ut til å kunne bli noe av det man har snakket om i flere år.

Stoffet lufenuron er nært beslektet med de eksisterende lusemidlene diflu- og teflubenzuron. Disse har på tross av sin beskjedne bruk, blitt høylytt kritisert. Alt fra dårlig rekefiske til kreftfare har de blitt anklaget for. Selv om rekefangstene nylig har tatt seg opp igjen, og alle kompetente myndigheter slår fast at kreftfaren er ikke-reell, ser fremtiden for disse to midlene som lusebekjempere mørk ut.

Kan vi forvente at lufenuron vil bli behandlet bedre? Antagelig ikke av miljøvernere og andre som ikke vil næringen vel. Forhåpentligvis av myndighetene.

For måten lufenuron vil bli tatt i bruk på er vesentlig forskjellig fra sine kjemiske søskenbarn.

  • Mens teflu –og diflubenzuron gis i fôr til fisk i sjø, tipper jeg myndighetene vil sette som krav at dette middelet bare skal gis i ferskvann – til nød rett etter utsett i sjø – dersom avføring og fôrspill kan renses bort. Det bør i alle fall være kravet.

Dermed kan man unngå at hummer og reker som beiter under eller i umiddelbar nærhet til anlegget blir påvirket.

Virkestoffet som man finner i skinnet på fisken, holder seg der i 5-8 måneder. Dermed skilles det så sent ut at belastningen på miljøet blir tilnærmet homeopatisk.

Ulempen med at fisken vil ha det lenge i kroppen, er selvsagt knyttet til om fisken rømmer. Selv om man sikker kan argumentere med at nivåene vil være lave og eventuelt under en MRL (1 350 ?g/kg), er alltid rømt fisk med legemiddelrester en dårlig sak.

Stoffet virker ved å hemme skallskiftet til lusen. Dermed virker det ikke på den voksne lusen, som jo har sluttet å skifte skall, men det kan forhindre at lusen kommer seg så langt. Om det gis slik at fisk som settes i sjøen er «nyimpregnert» med stoffet, og det da varer i fem til 8 måneder, sier det seg selv at det ikke kan holde lusen borte i hele produksjonssyklusen.

Om smolten er 1 kg når den går i sjøen i stedet for 100 gram, begynner man imidlertid å nærme seg. Og uansett vil det være viktig å få redusere smittepresset, både innad i næringen, og overfor villfisk.

  • Som alle andre midler som er tatt i bruk mot parasitter og skadedyr både til lands og til vanns, er det bare et tidsspørsmål før resistens utvikles. Så også med dette stoffet. Og får man en massiv bruk i hele næringen, vil den tiden bli kortet ytterligere ned.

Det betyr at bruken av det må være svært gjennomtenkt og man må rullere med andre middel. Og ikke minst må andre metoder som ikke involverer kjemikalier brukes. Her er det mye lærdom å hente fra tidligere lusemiddel-historie.

Nå har altså legemiddelmyndighetene fått søknaden i fanget. Hadde det vært et legemiddel til bruk mot et skummelt humant virus, hadde hjørner blitt kuttet og sidefiler åpnet. Selv om lakselus er langt mer alvorlig for laksen enn ebola er for folk i Norge, og milliardverdier står på spill, kan man ikke forvente samme behandling som det de samme myndighetene gav ebolamedisin her for et godt år siden. Med 1,5 årsverk på fisk i SLV kommer byråkratiets kvern å male så sakte som forskriftene og ressursene tilsier.

  • Dermed må man ennå smøre seg med tålmodighet, kaste jakken og brette opp armene for årets lusesesong også.

Men det er greit å vite at litt nødhjelp er underveis.

 

Publisert: 18.02.2016, 15.01

Meninger