– Kan bygge opp et feilaktig inntrykk av fylkesmannens håndtering

Assisterende Fylkesmann i Hordaland, Rune Fjeld, tilbakeviste forleden at Fylkesmannen driver en kampanje mot oppdrettsnæringen. Bakgrunnen er at de i det siste har påklaget nesten alle saker der det er gitt eller søkt dispensasjon fra arealdelen i gjeldende kommuneplaner, når anleggene trenger mer plass.

Fylkesmannen ønsker prinsipielt at endringer i arealbruk skal skje gjennom rullering av kommuneplanene. Da skal kommunene samordne og vurdere alle interesser i sjøområdene, og vise virkningene av oppdrettsnæringens samlete fotavtrykk opp mot andre viktige samfunnsinteresser, som naturmangfold, ferdsel, fiske- og fiskeriinteresser samt friluftslivet og andre næringer sine arealkrav.

Større fleksibilitet

Fylkesmannens tilsyn med kommunenes arealdisponering er riktig og viktig. Det bør være klart at dispensasjonssaker ikke skal være regelen, fordi en da i mindre grad sikrer at konsekvensene blir belyst, at allmenheten får innsyn i sakene, og at berørte parter får mulighet til å komme med uttalelser. Men samtidig burde Fylkesmannen kunne utvise en noe større fleksibilitet når dispensasjon likevel er nødvendig eller kan være en midlertidig løsning på et akutt problem. To saker vi har vært engasjert i tjener som eksempel på det vi oppfatter som manglende fleksibilitet.

For noen år siden skulle en kommune rullere kommuneplanen, og sendte utkast på høring. En oppdretter reagerte på at tidligere avsatt AK-område for hans eksisterende og lovlige anlegg i den nye planen var blitt redusert og nå var for lite. «Søk dispensasjon», sa kommunen, «vi kan ikke endre kartet nå, for da må hele planen på ny høring, og det har vi ikke tid til». Søknad ble sendt og innvilget, men underkjent av Fylkesmannen. «Vi skal ikke ha dispensasjoner» var svaret. Settefylkesmann ble oppnevnt når kommunen opprettholdt sitt vedtak, og også de forkastet dispensasjonen.

Stormen Nina

Den andre saken gjelder et anlegg som havarerte i stormen «Nina» i vinter, og 63.000 fisk rømte. Anlegget var et stålrammeanlegg som knakk sammen da oppankringen røk fordi kjettingene ikke holdt det sertifiseringen tilsa. Oppdretter ønsker ikke legge ut verken det gamle havarerte anlegget eller et nytt tilsvarende, men vil bytte til et ringanlegg, som da har større arealbehov. Kommunen dispenserer og fylkesmannen klager. Her er det ikke snakk om utvidelse av produksjon, bare endring i anleggskonfigurasjon og et noe større arealbeslag.

Det kan gå lenge mellom rullering av kommuneplanene, og alternativt kan endring i arealdisponering skje ved utarbeiding av reguleringsplaner heller enn dispensasjoner. Da vil alle parter bli hørt og prosessene skjer tilfredsstillende etter plan- og bygningsloven. Vi vil derfor i den nærmeste framtid nok se stadig flere private reguleringsplaner for sjøområder. Men også dette tar tid som en unntaksvis ikke har.

Fylkesmannens manglende fleksibilitet i unntakssaker, kan nok dessverre være med å bygge opp under et feilaktig inntrykk av fylkesmannens håndtering av disse sakene, skriver Geir Helge Johnsen, daglig leder Rådgivende Biologer AS. 

Datert: 2. desember.

Publisert: 02.12.2015, 11.56

Meninger