Ny utgave av LandbasedAQ: Hvem, hva, hvor?
Lurer du på hvem som har bygget hvor, eller på hvem som bygger hvor, eller skal til å bygge, eller håper de snart skal få bygge, eller hvem det er som prøver å komme seg dit at de skal få sendt en søknad om å kunne få lov til å bygge? Ja, da er denne utgaven noe for deg.
I LandbasedAQ nr 1 har vi systematisk gått gjennom tillatelsene som er gitt for landbasert produksjon i Norge. Vi har splittet i settefisk, matfisk og stamfisk for laksefisk. Og vi har en egen bolk for andre arter. Vi har også forspurt på fylkesnivå om hvilke selskap som for øyeblikket har inne en søknad om landbasert akvakulturproduksjon. Alt dette er rimelig presist, selv om vi kan ikke garantere for at feil er begått.
Men i tillegg har vi søkt å gi en oversikt over anlegg som fremdeles bare er på planleggingsstadiet og som ikke har kommet seg i posisjon til å få søke. Det er mindre eksakt vitenskap, for de finnes ikke i noen samordnet offentlige registre.
Det slår en at denne listen er kortere enn den var for noen år siden. Det skyldes dels at en del har kommet seg så langt at de har fått søkt, dels at en del er skrellet bort fordi man av ulike grunner har gitt opp.
Finansiering er en viktig bøyg. Etter grunnrentesjokket og følelsen av manglende politisk stabilitet i forhold til bransjen, sitter pengene ikke like løst. Økte renter betyr også økte kostnader for den delen av prosjektene som skal lånefinansieres. Og generell inflasjon har drevet det meste kraftig oppover. Bare spør Gigante Salmon. Der har det ført til doble bygge kostnader og en CEOs avgang.
For andre, som Norwegian Mountain Salmon, har man ikke fått inn søknaden ennå, fordi myndighetene i desember 2022 satte foten brutalt ned, like før NMS hadde tenkt å søke. At mulighetene til å søke nå er gjeninnført for dem med RAS på mer enn 95 %, hjelper ikke NMS noe, da de vil basere seg på full gjennomstrømming. Du kan lese mer om deres spennende prosjekt lenger bak i bladet. De legger heller ikke skjul på at myndighetsrisiko i Norge også driver dem til å snuse på lokaliteter utenfor landets grenser, for eksempel på Shetland og på øyen Lewis i Skottland.
Men grunnrentesjokket vil få en – kanskje utilsiktet – effekt fremover. Det vil bli lønnsomt å produsere stor smolt. For en integrert oppdretter vil det være gunstig å putte mest mulig verdiskaping over på landproduksjonen -som ikke grunnrentebeskattes. Derfor ser man mye omorganisering i de integrerte oppdrettsselskapene. En uavhengig storsmoltprodusent vil i dette bildet også tjene på at oppdretterne er villig til å betale mer for en stor smolt. Derfor ser man at enkelte som har hatt matfiskplaner, søker å differensiere for å kunne være fleksible. OFS Måløy er et godt eksempel.
Storsmoltproduksjon vil også være lønnsomt i et perspektiv der man sliter med å få til MTB-vekst i sjø. Da gir en kortere produksjonstid som stor smolt medfører, økt MTB-utnyttelse.
VI har også sett på hva som finnes av selskap som enten er i gang eller har planer om å produsere laks i utlandet. Den listen begynner å bli betydelig. Vi har identifisert planer på over 1,3 millioner tonn. Igjen, dette er ingen presis vitenskap, og vi kan ha bommet både den ene og den andre veien, men det gir en indikasjon. Ikke minst er det interessant å se hvor i verden man planlegger. Liten for Nord-Amerika er lang, men ikke minst regulatoriske utfordringer gjør at den kan fort bli kortere. Listen i Asia vil garantert bli lengre.
Uansett, og med de forbehold som er nevnt, vi tror denne utgaven vil kunne gi en god oversikt over mye av den landbaserte laksenæringen i Norge og utenlands. Og vi tar mer enn gjerne imot tips som kan gjøre at denne listen etter hvert kan raffineres og gjøres enda mer nøyaktig!
