Uenig med eksperter, vil ha mer "næringsforskning"
En ekspertgruppe konkluderte etter en gjennomgang av Forskningsrådet, med at kvaliteten på norsk forskning er for dårlig. Administrerende direktør i Abelia er uenig i kritikken og sier ekspertgruppen nedprioriterer forskingens nytte og relevans.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- I en situasjon med store miljøutfordringer, teknologi i rask utvikling og en verden i kraftig endring, fremstår det som et stort tankekors at ekspertgruppen nedprioriterer forskningens nytte og relevans – og ønsker seg flere publiserte artikler. Kunnskap har liten verdi hvis den ikke tas i bruk, svarer administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli.
Tirsdag la en ekspertgruppe frem sin områdegjennomgang av Forskningsrådet. Der la de vekt på at den vitenskapelige kvaliteten på norsk forskning ikke er god nok, og at det må tas grep for å gjøre den bedre.
- Det er ikke galt å ønske seg bedre kvalitet på norsk forskning – det ønsker vi alle. Men forskningens verdi måles også i hvilken nytte den har for samfunnet. Hvis målet med forskningen utelukkende skal være flere vitenskapelige publiseringer fyller vi bare bokhyllene. Vi må også forske for å omstille Norge og lage et bedre samfunn, sier Haugli.
- Det er ingen motsetning mellom relevans og kvalitet. Ny kunnskap generert gjennom forskning er avgjørende for norsk omstillingsevne. I en situasjon med store miljøutfordringer, teknologi i rask utvikling og en verden i kraftig endring, fremstår det som et stort tankekors at ekspertgruppen nedprioriterer forskningens nytte og relevans – og ønsker seg flere publiserte artikler. Kunnskap har liten verdi hvis den ikke tas i bruk.
Ekspertgruppen foreslår blant annet at fem prosent av den samlede forskningsbevilgningen på 10 milliarder kroner skal omfordeles fra tematisk styrt og anvendt forskning til forskning som kun måles på vitenskapelig kvalitet.
- En flytting av 500 millioner vekk fra den forskning med utgangspunkt i samfunnets behov, er et skritt i feil retning. Det er tydelig at mandatet til ekspertgruppen stammer fra Produktivitetskommisjonen grovt forenklede fortolkning av verdien av forskning. De mener at det er vitenskapelig kvalitet alene som gir forskningens verdi. Det gir liten mening, sier Haugli.
EUs rammeprogram
Han peker på at EUs rammeprogram for forskning – verdens største forskningsprogram – går i motsatt retning.
- I EUs siste rammeprogram for forskning legges det vekt på at forskningen skal ha både høy kvalitet og samfunnsnytte. I føringene for det neste rammeprogrammet er det sågar lagt opp til enda større vekt på samfunnsnytte, sier Haugli.
Ved fremleggelsen sa ekspertgruppens leder Siri Hatlen at det er for mange hensyn som overskygger vitenskapelig kvalitet. Hun mener at det ikke er tilstrekkelig at forskningen er samfunnsrelevant hvis den ikke har god nok kvalitet. Det vil bare medføre dårlige råd til politiske beslutningstakere.
- Det er fristende å kontre det poenget med å si at utelukkende fokus på vitenskapelig kvalitet vil ende med forskning som er så lite relevant at politiske beslutningstakere ikke vil få noen råd i det hele tatt. Her må man ha to tanker i hodet samtidig. Ingenting står veien for at vi kan satse på både vitenskapelig kvalitet og relevans. Det ene utelukker ikke det andre. Og det er naturligvis ingen automatikk i at man må redusere samfunnsnytten for at kvaliteten på forskningen skal stige, sier Haugli.
Må øke innsatsen på viktige områder
Abelia mener Norge må satse på strategisk viktige områder slik det er forutsatt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ikke minst på områder der norske forskningsmiljøer allerede er sterke og verdensledende i dag.
- Men vi må også øke innsatsen på områder som er viktige for Norge og hvor norsk forskning må bli sterkere. Derfor blir vi bekymret når ekspertgruppen vil heve terskelen for vitenskapelig kvalitet for alle forskningssøknader. Det vil stoppe byggingen av nye forskningsområder som blir viktige for Norge i fremtiden, sier Haugli.
Abelia mener imidlertid at ekspertgruppen treffer spikeren på hodet på flere punkter.
- Det er bra at fagdepartementene skal ta større ansvar for langsiktig forskning på sine områder, og at man ønsker bedre koordinering av sektorovergripende problemstillinger. Vi er også glade for forslaget om at en større andel av forskningsmidlene fra departementene skal konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet. Det vil også bidra til å heve kvaliteten på forskningen, sier Haugli.
- Men hovedinntrykket fra rapporten er at vi beveger oss i feil retning. Vi må ha forskning av høy kvalitet på områder som er viktige for å løse samfunnsutfordringer. Samfunnet må få avkastning på fellesskapets ressurser som brukes til forskning.
