Advokater: Slik forholder man seg til force majeure som korona pandemien gir
Som følge av koronaviruspandemien og konsekvensene lokalt, nasjonalt og globalt har force majeure, nærmest over natten, blitt et høyaktuelt begrep i alle ledd av verdikjeden.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett går Thomas Frølich, Mons Alfred Paulsen og Trond Hatland fra Advokatfirma Thommessen gjennom hva som er viktig for oppdretterne å tenke på når det kommer til konsekvensen av dette juridiske begrepet.
De har tidligere hatt en kort kronikk om temaet her på Kyst.no, men i Norsk Fiskeoppdrett Nr 4, går de grundigere til verks for å ta oppdretterne, utstyrsleverandørene og andre gjennom hvilke retter man har, hva man bør tenke på og hvordan man kan ta høyde for de effekter som koronapandemien har skapt i forhold til det å overholde inngåtte kontrakter. Den kan du lese under.
- Ellers kan du i NF nr 4 lese bla om kystsoneplanen i Troms og Finnmark som kan gi flere lokaliteter, om mindre miljøgifter i fôret, bruk av Stømmenrør mot lakselus, nefrokalsinose og hemoragisk smoltsyndrom og bruk av ultralydsortering av kjønn og kjønnsmodning hos laks – bare for å nevne noe.
Under er en smakebit på artikkelen om Force majeure:
Som produsenter vil oppdretterne fort komme «mellom barken og veden». I tillegg til å ivareta biomassen er oppdretternes hovedfokus å levere slakteklar fisk for å kunne overholde forpliktelser overfor kundene – og for å unngå at man overskrider for eksempel MTB. For oppdretterne innebærer det i dag at man kan få utfordringer med leveringshindringer som har eller vil kunne oppstå hos leverandørene og at man som en følge av dette mottar meldinger om påstått force majeure fra disse. Dette kan dreie seg om for eksempel karantenebestemmelser som umuliggjør eller vanskeliggjør levering til rett tid til eller ved at man ikke kan oppfylle i tråd med det som var planlagt fordi nøkkelpersonell ikke får komme til Norge.
Før-korona-kontrakter gir ofte ingen klar regulering av situasjonen vi nå står oppe i. Ved avtalte ytelser til bestemte tidspunkt kan ansvaret overfor kundene være vidtrekkende og med få unntak. Om kontrakten inneholder en force majeure-klausul (eller andre hindringsklausuler), er denne typisk generell i utformingen og inneholder ingen pandemi-regulering. Kan korona-situasjonen likevel benyttes som grunnlag for utsatt eller redusert levering uten kontraktsmessige konsekvenser? Og motsvarende; hvordan skal oppdretterne forholde seg til egne leverandører som melder om slike vansker?
Norske avtaleparter vil ofte praktisere force majeure-klausuler liberalt, støttet også av kjøpsloven. I internasjonale kontrakter er situasjonen mer krevende: Force majeure kan typisk kun påberopes når det er uttrykkelig avtalt, og klausulen kan bli tolket strengt. I mangel på en enhetlig definisjon av force majeure internasjonalt blir kjerneområdet viktig:
- Det må foreligge en hindring utenfor den presterende partens kontroll
- Hindringen må ha vært uforutsett på avtaletidspunktet
- Effektene av hindringen kan ikke unngås eller overvinnes.
Aktuelle typer «hindring» kan grovt sett deles i to; myndighetenes inngrep og andre effekter knyttet til virus- og smittespredning. Ved myndighetsinngrep som hindrer levering vil det ofte være lettere å nå frem med force majeure, ved andre hindringer kan det vise seg vanskelig. Det er også viktig å merke seg at force majeure-hindringer hos underleverandører ikke nødvendigvis kan påberopes som grunnlag for utsettelse av eller reduksjoner i egne ytelser.
I praksis betyr dette at vansker og hindringer må søkes løst med alle tilgjengelige midler. Hindringer en står igjen med må dokumenteres godt. I tillegg er det viktig å overholde avtalte og andre varslingsplikter.
For levering av varer (innsatsfaktorer, utstyr mv) og tjenester til oppdretterne der det oppstår slike hindringssituasjoner er det viktig å holde leverandørene ansvarlige, bl.a. ved å besvare eventuelle varsler om force majeure – raskt – og kreve å bli løpende orientert om hvilke tiltak leverandøren har iverksatt og planlegger å iverksette for å overkomme hindringssituasjonen. Fokus bør i første omgang være på å overvinne utfordringene, så langt det er mulig, og å finne alternative løsninger. Gitt effektiv håndtering og kontraktsmessig varsling kan juridiske diskusjoner om hvem sitt ansvar dette er og hvor langt ansvaret rekker, tas i ettertid. Det etterfølgende oppgjøret vil erfaringsmessig være preget av hvem man vil ønske å opprettholde samarbeidet med når korona-situasjonen er over.
I enkelte avtaler kan langvarig force majeure utgjøre grunnlag for terminering. Dette krever særskilt oppfølgning.
For nye kontrakter som skal inngås vil det som regel ikke være spørsmål om force majeure. Dette skyldes at koronapandemien regnes som en kjent risiko ved avtaleinngåelsen. Partene må derfor benytte andre mekanismer for å regulere ansvar og risiko.
Rådet er å gjennomgå viktige kontrakter og posisjonere seg strategisk. Nå.
