- Starter AGD-behandlingene tidligere

Amøbegjellesykdom (AGD), ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden 2012 forårsaket betydelige tap for deler av næringen.

Kyst.no har snakket med flere fiskhelsetjenester, samt analyseselskapet Patogen for å få en status på AGD-situasjonen i september.

Lene-Cathrine Ervik som er avdelingsleder for fiskehelse i Åkerblå, sier til kyst.no at amøben påvises sporadisk i hele området de følger, fra Sunnmøre i sør og nordover til Flatanger.

- Det er også tilfeller lengre nord, men det har vi ikke helt oversikt over, forteller hun.

- Mindre fisk havner i risikosonen

AGD-problematikken påpeker hun i stor grad følger generasjonene, og når det gjelder hvor de har flest antall påvisninger påpeker hun at fisk første år i sjø er i risikosonen, med henhold til sykdomsutvikling og behandling.

- Større fisk blir mindre affisert og tåler infeksjonen bedre enn små fisk. V17 er så langt mest affisert, og H17 kommer raskt etter. I Sunnmøre og Romsdalen ser det ut til å være noe senere utvikling enn rund Hitra og Frøya. Der det så langt er behandlet rundt fem lokaliteter, og flere er under tett oppfølging.

På Nordmøre ser hun lite AGD- problematikk, noe som sannsynligvis har sammenheng med at det er stor fisk i området.

- Hvordan er gjellescoren i områdene dere dekker?

- Det er vanskelig å generalisere, dette varierer veldig. Vi har registreringer fra 0 opp til 2,3 i gjennomsnitt på en merd. AGD–forekomst beregnes på merdnivå, og det kan være stor forskjell mellom merder i et anlegg.

Ervik sier de ser at amøben påvises også lengre nord, men så langt har AGD hatt liten betydning på Fosen, og videre nordover ut fra deres erfaring.

- At amøben påvises trenger ikke å bety at det gir sykdom, presiserer hun.

- Starter behandlingene før

Om sesongen i år blir verre eller bedre enn i fjor mener hun er vanskelig å si.

- I og med at AGD følger generasjonene er det vanskelig å sammenligne fra år til år. Ser vi to år tilbake i tid er det tidligere forekomst i samme område i år. Behandlingene har også startet litt tidligere i år, men vi ser også at oppdretterne er litt mer på "alerten" og går inn tidlig i forløpet.

For å unngå sykdom sier hun det er viktig å være oppmerksom på rask stigning tidlig i sesongen, og komme tidlig i gang med behandling.

- Det er viktig å følge med på utviklingen med jevnlige gjellescoringer som intensiveres ved rask utvikling. Ferskvann ser ut til å ha best effekt mot AGD. En kan være noe mer avventende senere i sesongen, legger hun til.

Les også: – Ferskvann mest effektivt mot AGD

- Som i fjor

Mari Viken Kjønstad er utdannet veterinær og jobber som kunderådgiver i PatoGen. Hun sier til kyst.no at de ser en oppadgående trend med henhold til påvisninger av amøben.

- Som i fjor har vi hatt påvisninger på laks hele vinterhalvåret, og vi mener at dette har sammenheng med at vintertemperaturen ikke har vært lav nok til at laksen har kvittet seg med amøben, forteller hun.

Hovedvekten av testing til Patogen er fra de sørligste fylkene hvor AGD er hyppig forekommende.

- Hvordan er forskjellene i de ulike regionene? 

- ​AGD påvises hovedsakelig fra Rogaland i sør til og med Møre og Romsdal, men sporadiske påvisninger i Trøndelag.

Noe tegn på at amøben har klatret lengre nord i år, har PatoGen ikke sett antydninger til og situasjonen så langt, er som i fjor.

Forekommer på høy salinitet

Kjønstad viser til at PatoGen var tidlig ute med å vise sammenhengen mellom temperatur og forekomst av amøben, og at vintertemperaturene er viktig for om laksen kvitter seg med amøben i vinterhalvåret eller ikke.

- Vi har også sett av våre data at amøben hovedsakelig forekommer når saliniteten er høyere enn 27 promille.

Hun sier at selskapene stort sett har god kontroll på amøben, og gjennomfører behandling ved behov.

- Det er derfor sjeldent vi ser utbrudd, påpeker hun.

Hun viser til at de jobber tett i samarbeid med dyrehelsepersonell i selskapene og i fiskehelsetjenestene, når det gjelder anbefalinger og rådgivning.

- Generelt anbefaler vi systematisk overvåkning for å ha kontroll på situasjonen, og å observere fisken nøye. Vurderingene omkring behandling gjøres i stor grad av dyrehelsepersonellet som har den daglige oppfølgingen av fisken, og som her hele bildet med henhold til generell fiskehelsestatus, sier Kjønstad.

Ingen påvisninger 

Kristin Ottesen i fiskehelsetjenesten HaVet sier til kyst.no at de på strekningen Nord-Trøndelag til Bodø ikke har hatt AGD-sykdom så langt i år.

- Vi har så langt ikke hatt problemer med AGD. Amøben er påvist sporadisk i små forekomster, blant annet på rognkjeks, forteller Ottesen.

Ottesen legger til at de heldigvis ikke har sett noe til at amøben kryper nordover.

Når det gjelder tiltak oppdretterne bør gjøre for å unngå sykdom, presiserer hun at biosikkerhet er det viktigste.

Fakta om AGD: 

• AGD skyldes den parasittiske amøben Paramoeba perurans (tidligere Neoparamoeba perurans).
• Amøben har både parasittiske og frittlevende stadier, og kan overleve i sedimenter og i utstyr i tilknytning til fiskeproduksjon.
• Flytestadier av amøbene kan leve i mange dager og disse antas å kunne bidra til at amøbene spres over lange avstander.
• Andre muligheter for spredning er flytting av infisert fisk og utstyr, eller vandrende infisert fisk eller andre smittebærende organismer.
• Fisk med AGD har respirasjonsbesvær, dårlig matlyst, ofte redusert svømmeaktivitet og har trege unnvikelsesreaksjoner.

Info hentet fra Veterinærinstituttets nettsider.