Slik vurderer Veterinærinstituttet sykdomssituasjonen

Arbeidet med sykdomsoppklaring skjer i nært samarbeid med fiskehelsetjenestene som obduserer syk fisk og sender inn relevante organprøver. Gjennom å vurdere kliniske symptomer, patologi og funn av infeksjonsagens klarer Veterinærinstituttet i omlag 70 % av tilfellene å stille en diagnose. Veterinærinstituttet har også gjennomført overvåkingsprogram for flere viktige fiskesykdommer for Mattilsynet, og mange forskningsprosjekt innen fiskehelse pågår.

Lakselus

Lakselus er en stor utfordring for norsk oppdrettsnæring. Lakselussituasjonen i 2014 var preget av relativt høye lusetall på vårparten, vedvarende høyt forbruk av legemidler og stor utbredelse av lus med nedsatt følsomhet for de vanligst brukte legemidlene. - Veterinærinstituttet er derfor involvert i flere prosjekter som ser på utvikling av ikke-medikamentelle metoder i bekjempelsen av lakselus, og det er i slike prosjekter også lagt vekt på registrering av fiskevelferd. Bruk av rensefisk i bekjempelse av lakselus er omfattende og økende, og det er viktig at også helse og velferd for rensefiskene er i fokus, skriver de i rapporten. Instituttet lar seg bekymre av resistensutviklingen som man ser i næringen.

- Veterinærinstituttet koordinerer overvåking av utviklingen av legemiddelresistens hos lakselus, og overvåkingen viser et alvorligere bilde i 2014 sammenlignet med 2013. Det var en økt behandlingsfrekvens i forhold til tidligere år. - Pågående utvikling av ikke-medikamentelle metoder mot lus viser at det er flere nye metoder som har effekt mot lus, men effekten kan variere og metodene må brukes korrekt for å ivareta velferden til fisken.

PD

For tiden er Pankreassykdom (PD) er den viktigste virussykdommen i norsk fiskeoppdrett pga sin store utbredelse. I 2014 ble det registrert en økning i nye tilfeller av sykdommen sammenlignet med 2013. PD i Norge skyldes i all hovedsak infeksjon med Salmonid alfavirus subtype 3 (SAV3) på Vestlandet og infeksjon med marin SAV subtype 2 (SAV2) i Midt-Norge. Hvis en ser på forekomsten av de to virusvariantene hver for seg, er det forekomsten av PD med SAV3 på Vestlandet som har økt siden 2013.

Ukjent ørret-virus

I siste halvdel av 2013 og begynnelsen av 2014 mottok Veterinærinstituttet flere innsendelser av regnbueørret med ukjent sykdomsbilde. Den syke fisken hadde tegn på sirkulasjonsforstyrrelser, og histologiske funn viste varierende grad av betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur og vevsdød i lever. - I blod og vev fra syk fisk ble det funnet sekvenser fra et nytt virus, foreløpig kalt virus Y. Viruset kan være assosiert med sykdommen. Det pågår arbeid for nærmere karakterisering av viruset og sykdommen, og det letes etter andre mulige sykdomsfremkallende agens, skriver Veterinærinstituttet i rapporten.

AGD

I løpet av de to siste årene har AGD blitt en alvorlig sykdom også i norsk fiskeoppdrett. Forekomsten av Paramoeba perurans og AGD-utbrudd har hatt en mer nordlig utbredelse i 2014 enn 2013. - Det ser ut til at amøbeforekomstene og sykdomsutbruddene kom tidligere, rammet flere lokaliteter og forekom over et større geografisk område i 2014 enn i 2013. I tillegg til P. perurans er det flere andre agens som kan gi gjelleproblemer, skriver de videre. - Gjellesykdommer er en av de viktigste årsakene til produksjonstap hos oppdrettet laksefisk. Tilstanden er ofte multifaktoriell, med mange agens og ulike miljøparametre som kan spille en rolle. Med bakgrunn i løpende sykdomsdiagnostikk og årvåkne medarbeidere har Veterinærinstituttet gjennomført flere forskningsprosjekt relatert til gjellesykdommer. Det seneste resultatet av dette er den første genomkarakteriseringen av et pox-virus fra fisk noensinne, Piscine Poxvirus, og en beskrivelse av den assosierte sykdommen. Viruset forårsaker akutte utbrudd med høy dødelighet i settefiskanlegg, og er også påvist i forbindelse med mer kroniske gjelleproblem i sjøfasen. Veterinærinstituttet arbeider videre for å finne ut mer om betydningen av dette viruset.

Les hele rapporten her (ekstern lenke).