Gjellehelse er ikke så lett å rette på
Har man først fått problemer med gjellehelsen, er det ikke så lett å bedre på det. Det fortalte veterinær i Lerøy Midt, Cecilie Skjengen, på konferansen Pathos Forum.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Cecilie Skjengen er fiskehelsekoordinator og ansvarlig for fiskehelse på anleggene til Lerøy Midt på Nordmøre. På Pathos Forum i Ålesund delte hun sine erfaringer om deres utfordringer.
Hun fortalte at de har sett en gradvis økning av gjelleproblemer de siste årene. Samtidig har hun har lagt merke til at at visse lokaliteter får gjentakende utfordringer med gjellehelsen. Hun mener at flere forhold kan være årsaken til det, og nevner at værutsatte lokaliteter, smoltkvalitet produksjonsforhold i settefiskanlegget og notspyling som noen.
- Ved notspyling vil også nesleceller fra påvektstdyr kunne løsne, derfor har vi også prøvd å redusere dette.
Mange faktorer
Problemene med gjellene ble oppdaget etter at mye av fisken hadde redusert appetitt i en lengre periode. Hun hadde merket seg at flere aktører rapporterer om redusert appetitt ved bruk av luseskjørt. Derfor har de gjort tester ved å fjerne noen skjørt fra enkelte merder.
- Vi fikk imidlertid ikke til noen økning i appetitten. Det viser at gjellehelsen ikke er så lett å rette på, slår hun fast.
Ved flere av anleggene fikk de påvist AGD, branchiomonas og pox-virus. I tillegg viste det seg at noen anlegg hadde varierende grad AGD.
- Ved et tilfelle viste prøvetakingen at fisken hadde skader på opptil 90 prosent av gjellene. Det er veldig tydelig at det er en miks av flere agens som fører til økte gjelleproblemer, understreker hun.
Fisken må være frisk
Fisk som først har problemer med gjellehelsen, vil også ifølge Skjengen ha økte problemer med håndtering.
