Spyling kan øke risiko for AGD

Mange har lenge både fryktet og ment at AGD-amøben Paramoeba perurans kan oppholde seg i groe som vokser på nøter og anlegg, og smitte fisken derifra. Eksperimentelle forsøk som er utført ved forskningsmiljøer i Bergen tyder på at avspylt notgroe har negativ effekt på fiskens gjellehelse.

- Forsøkene startet i fjor høst, så vi er ennå i startfasen av prosjektet. Prosjektets formål er å undersøke potensialet begroingsorganismer har som smittereservoar for forskjellige laksepatogener som Paramoeba perurans, PD-virus, Tenacibaculum finnmarkense, samt Piscirickettsia salmonis, som gir SRS og er et særlig stort problem i lakseoppdrett i Chile, forklarer forsker ved Uni Research Miljø, Trond Einar Isaksen til Kyst.no.

At SRS-bakterien er med i dette skyldes at Cermaq er med i prosjektet, og de har som kjent anlegg både i Norge og i Chile.

Forsøksoppsettet

Forsøkene så langt har i korte trekk gått ut på å hente notpaneler med begroing fra områder med laksefiskoppdrett på Vestlandet, sette dem inn i kar hos ILAB, og deretter sette inn fisk som er smittet med de ulike patogenene nevnt over.

Fisken har så gått i karene i to uker før de er tatt ut. Groepanelene ble flyttet over i nye kar, der det så etter to dager ble satt ut usmittet fisk av både laks og rognkjeks. Denne siste delen av smitteforsøket pågikk i en måned med prøveuttak underveis.

Noe fisk ble også satt ut i kar der man hadde spylt notpanelene med høytrykkspyler, for å simulere notvask. Her gikk fisken i vann med groefragmenter i 30 minutter, tiden det tok før vannet klarnet. Alle rester av groe på bunn ble så fjernet, så fisken her gikk resten av forsøket i kar med notpaneler med avspylt groe.

Så tegn på AGD

- Vi så i prøveuttakene at det var en viss gjellescore på fiskene. Vi så ikke den mest alvorlige gjellescore på 3, men vi så litt av 1 og 2. Høyest prevalens så vi i de karene der vi hadde simulert spyling, forklarer Isaksen.

Om denne gjellscoren kan forklares med amøber skal nå analyseres med bruk av PCR metoder. Dette arbeidet er det UiB som skal gjøre. Det er tatt nærmere 1000 prøver av ulike vev fra fiskene som kan testes for de ulike smittestoffene. Arbeidet med å analysere disse prøvene pågår.

- Det er jo ikke sikkert vi finner amøben, men vi har i alle fall observert en viss gjellescore som samsvarer med kliniske tegn på AGD, noe som er interessant nok i seg selv, sier han.

Funnet nye amøber

I prosjektet har man også funnet og isolert 5 helt nye amøber som ikke før er beskrevet fra laksefisk i Norge.

- Vi er i gang med å DNA-sekvensere disse. Vi skal så sjekke om de kan gi sykdom hos laks. Arter innen slektene til de amøbene som så langt er identifisert med DNA sekvensering har blitt isolert fra gjeller og andre vevsprøver fra ulike fiskearter andre steder i verden. Blant annet fra gjeller til atlantisk oppdrettslaks i Tasmania og i AGD syk fisk fra Irland, sier Isaksen.

Vet mer til høsten

Prosjektet skal pågå til 2020. Resultatene fra disse første smitteforsøkene vil bli endelig klar i løpet av den kommende høsten.