90 % mindre lus med snorkelmerd

Han påpeker at den enkle løsningen på lakselus-problemet kunne vært å satt laksen ned i dypet slik at den ikke ble utsatt for lus.

- Men ettersom laksen må fylle luft i svømmeblæren går ikke dette, poengterer han.

Stien opplyser så at det er gjennomført fire ulike forsøk med snorkelmerden på ulike lokaliteter og ulike dybder.

- Allerede på fire meter ser vi resultater på redusert lus og laksen ser ut til å trives. Også på seks meter går laksen fint under snorkelen. I begge tilfeller trekker den opp for luft ved behov før den går ned igjen og stimer under snorkelen, forklarer Stien.

Effektiv for AGD-behandling

Ved det ene anlegget har de gjennomført et kontrollforsøk hvor de har målt lusenivåer på fire ti meter dype snorkelmerder mot et referanseanlegg. Begge anleggene hadde rensefisk.

- Resultatene viser mindre luse-påslag i snorkelmerden kontra referanse merden. Det var en betydelig reduksjon, sier han.

Uheldigvis fikk de AGD i snorkelmerdene under forsøket og oppdretterne valgte da å fylle ferskvann i øverst i snorklene. Dette ga resultater mot amøbene.

- Det var en ganske øyeblikkelig effekt på gjellescoreen og  det gikk snart tilbake til normalen, forteller han.

90 % redusert lusepåslag

I et annet forsøk med to snorkelmerder og  to standardmerder som referanse, begge med rognkjeks, forteller han de så en 90 % reduksjon av lus i snorkelemerden kontra referanse.

- Og ingen forskjell i tilveksten. Konklusjon så langt er at det fungerer. Vi får redusert lakselus, lik tilvekst på laksen og normal adferd.  Det er også svært lovende med ferskvann mot AGD, konstaterer han.

- Utfordringene er fokus på vannmiljø og det praktiske for røktemetoden, forteller han.

Tyngre driftsoperasjoner

Det er Bremnes Seashore som siden 2014 har testet ut snorkelmerden. Egersund Net leverer denne (tubenot), og næringsaktørene har nå pågående større forsøk med merden/nota.

- Produktet er i dag tilgjengelig og selges som et prosjekt vi som produsenter følger opp. Produksjonskapasiteten er veldig god, forteller Geir Henning Risholm fra Egersund Net.

Hovedutfordringene mener Risholm er de enkle og HMS- vennlige driftsoperasjoner, samt at flytekragen har vist seg å være litt svak.

- Utfordringene ligger i å komme seg fra ytre til indre ring og at vasken må utføres med ROV. Men Bremnes sier de nå har funnet både metoder for avlusing og for daglig drift, forteller han.

- Det er litt tyngre drifts- operasjoner med tubenota så dette må oppdretteren vurdere om de tåler, for å løse en del av luseutfordringene, mener han.

Risholm sier også at de gjennom utviklingen av merden har gjort flere endringer og forbedringer, samt endret til en bedre duk. Investeringen per merd opplyser han også ligger på cirka 800 000 kroner.

- En tubenot fungerer med en motivert gjeng på merdkanten, konkluderer han.