Den beste metoden for AGD-gjellescore på merdkanten
Gjellescoring er den viktigste metoden for å vurdere status og utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos oppdrettslaks. Forskere har vurdert ulike fremgangsmåter for gjellescoring og konkludert rundt hvilken som er best på merdkanten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I et FHF prosjekt har forskere hatt som mål å gjøre AGD-scoringssystemet mer entydig og best mulig egnet som verktøy, for å vurdere status og utvikling av AGD under norske forhold.
- Et tydeligere definert gjellescoresystem vil øke overførbarheten av erfaringsbasert kunnskap fra AGD- utbrudd mellom anlegg og regioner. Prosjektet fokuserer også på hvordan man kan skille AGD-score fra andre gjelleskader, og hvordan tilstedeværelse av andre patogener kan påvirke gjellescoring i felt, forteller Sigurd Hytterød fra Veterinærinstituttet som er en av forskerne som har tatt del i prosjektet.
Han påpeker at næringsaktører og fiskehelsetjenester i norsk oppdrettsnæring har tatt i bruk scoresystemet beskrevet av Taylor mfl. (2009) og tilpasset/modifisert det etter eget behov, som i dag er oppdretternes og fiskehelsetjenestenes viktigste metode for å vurdere status og utvikling av denne sykdommen.
- Scoringen brukes også som et verktøy for å bestemme om fisken skal behandles, eventuelt når i sykdomsforløpet behandling skal iverksettes, og til å vurdere effekten av behandlinger.
Vanskelig å sammenligne sykdomsutvikling mellom anlegg
Men i likhet med de fleste visuelle scoringsmetoder baserer AGD-gjellescoring seg på subjektive vurderinger.
- Etter at AGD ble en alvorlig sykdom hos norsk oppdrettslaks har gjellescoring, og særlig fremgangsmåten for å beregne AGD-gjellescoreverdi, vært mye diskutert. Til tross for at de fleste aktørene bruker scoresystemet beskrevet av Taylor mfl. (2009) ved vurdering av lesjoner på hver enkelt gjelleflate, har det vist seg at metoden blir ulikt oppfattet og en samlet AGD-scoreverdi for fisken blir beregnet på forskjellige måter, poengteres det overfor til Kyst.no.
Han skisserer at noen beregner AGD- scoreverdien som gjennomsnitt av scoreverdiene på alle gjellebuene, og at noen beregner scoreverdien på den gjellebuen som er mest affisert, altså gjellebuen med den høyeste enkeltscoreverdien.
- Ulike fremgangsmåter og beregningsgrunnlag for bestemmelse av scoreverdi gjør det vanskelig å bruke gjellescore til å sammenligne sykdomsutvikling mellom anlegg.
Laboratorie VS feltscore
Forskerne har derfor analysert gjellescoredata fra laboratorieforsøk ved Industrilaboratoriet (ILAB) fra laks med AGD, og resultater fra gjellescoring av laks i tre oppdrettsanlegg høsten 2017 (laboratoriemetode og todelt feltscoringsmetode), samt gjort en evaluering der fordeler og ulemper med de utprøvende scoringsmetodene er vurdert.
- Den detaljerte laboratoriemetoden fanger opp små forskjeller i AGD mellom forsøksgrupper og har vist seg svært godt egnet i laboratorieforsøk. Metoden er imidlertid for omfattende, tidkrevende og belastende for fisken i oppdrettsanlegg og bør derfor forbeholdes eksperimentelle laboratorieforsøk der fisken avlives før scoring, summeres det.
Et todelt gjellescoringssystem, utviklet av fiskehelsetjenesten FoMAS, er vurdert som godt egnet til gjellescoring på merdkanten, både på fisk tidlig og sent i sykdomsforløpet.
- Gir et reelt bilde
I dette scoresystemet er «aktiv AGD-gjellescore» definert som forhøyede hvite, slimete flekker på gjelleoverflaten. Dette kan være tegn på AGD i utvikling og derav betegnelsen aktiv AGD-score.
- Total gjellescore er definert som alle makroskopiske forandringer på gjellene uavhengig av årsak. Det vil si alle AGD-forandringer, både aktive lesjoner og eldre AGD-skader, endringer forårsaket av andre agens, og fysiske gjelleskader. Scoreverdiene for total gjellescore og aktiv AGD-score blir gitt basert på den mest affisert enkeltgjellebuen, altså den buen som har den høyeste enkeltscoreverdien.
- Det todelte systemet viste seg også som robust og godt egnet ved scoring av fisk i anlegg der andre agens og mekaniske skader sammen med P. perurans hadde forårsaket makroskopiske gjelleforandringer. Disse skadene sammen med aktive AGD-forandringer ble registrert som total gjellescore.
- Det kan ikke utelukkes at forholdene for AGD-utvikling er forskjellige hos fisk i laboratorium og i oppdrettsanlegg, men vårt datagrunnlag tilsier at gjellescoring basert på den gjellebuen med de største forandringene gir et reelt bilde av AGD, sier han.
Les mer om funnene og forsøket i Norsk Fiskeoppdrett nr 4.
