- Overvåking av amøber er viktig

Løland forteller at det så langt i år kun har vært sporadiske påvisninger med realtime RT-PCR, og at det dermed er for tidlig å si noe om dette kommer til å bli et krevende AGD år eller ei.

- Sammenlignet med forrige år er status hittil ganske lik. Vi nærmer oss nå tiden hvor systematiske screeningprogram for tilstedeværelse av amøbe bør intensiveres, spesielt for lokaliteter med høy salinitet, sier salgs og markedssjefen.

Les også: Positiv amøbeprøve: Ingen grunn til bekymring, mener Fomas

Han viser til at høsten 2015 var preget av AGD, men i større grad også andre gjelleproblemer.

- Vi hadde en rekke innsendelser med mistanke om AGD hvor amøben kun viste seg å være tilstede i små mengder. I disse tilfellene var som regel både Branchimonas cysticola (epiteliocystis) og Paranucleospora theridion (høstsjuka) tilstede i store mengder. Behandling mot lus med hydrogenperoksid eller ferskvann har nok spilt en rolle i dette, og de anleggene som behandlet ofte vil da sitte igjen med de sykdomsagens som ikke lar seg påvirke av slik behandling, sier han.

Jobber med hypoteser

Når det gjelder AGD, ser de at det er stor variasjon i hvor aggressiv amøbene er.

- Og det er to hypoteser vi jobber med for å finne ut av dette. Den første teorien går ut på at det har med andre gjelleagens å gjøre. Dette fordi det synes å være en sammenheng mellom en økning av andre gjelleagens før amøben slår til med sykdomsutvikling. Dette kan forklares med at amøben beiter på gjellebakterier, og dermed får gode levekår med mye bakterier tilstede eller at gjellene blir svekket grunnet andre agens. Svekkede gjeller gjør at fisken lettere blir utsatt for amøber. I noen tilfeller har det vist seg fornuftig å overvåke andre gjelleagens som en del av risikovurderingen rundt AGD overvåkning, spesielt med tanke på tidspunkt for behandling, opplyser han.

- En annen teori er at enkelte amøbestammer er mer aggressive fordi de genetisk sett er ulike. Ett av våre viktigste prosjekter for tiden, finansiert av FHF, går ut på å nettopp kunne skille på høy og lav virulente stammer av amøber og dermed vil vi kunne ha et mye bedre analyseverktøy å basere risikovurderingen på, legger han til.

Utfordringer på rognkjeks  

Løland påpeker så at det er flere rognkjeksanlegg som har hatt utfordringer med AGD.

- Men på vinteren er de fri, og så langt i år har vi ikke hatt påvisninger på rognkjeks etter årets vinter. Rognkjeks er omtalt for å være mer robust mot amøben enn det laksen er, men når man ser på gjellene histologisk ser vi at dette ikke stemmer, sier han.

Deres erfaringer er at rognkjeksen ikke får like raskt tydelige hvite flekkene på gjellene og symptomer på nedsatt gjellefunksjon slik som laksen.

- Dette medfører at det kan utvikles betydelige gjelleskader før sykdommen AGD oppdages. I kar på land kan rognkjeks klare seg bra med nedsatt gjellefunksjon, da den har muligheten til å suge seg fast og ta det med ro. Når den kommer ut i sjøen med strøm og bølger trenger den full gjellekapasitet og det er derfor viktig at rognkjeksen har god gjellehelse ved utsett, konstaterer Løland.

Han  understreker så at fisken ikke klarer å jakte på lus om den har pusteproblemer.

- Overvåking av amøben med realtime RT-PCR og histologi for gjellestatus er derfor viktig også på rognkjeks. Det er viktig å ikke spre amøben til områder som er fri for amøben, så alle lakseanlegg bør forsikre seg om amøbestatus på den rensefisken de setter ut, sier han.