Rognkjeks kan smitte laks med AGD

Forskere fra ILAB, i samarbeid med universitet i Bergen (UiB) og Veterinærinstituttet, demonstrerte ved hjelp av eksperimentelle smitteforsøk at rognkjeks kan utvikle amøbegjellesykdom (AGD), og kan overføre smitte til laksen.

- Men hvem som opprinnelig har sykdommen under feltbetingelser kan det være vanskelig å vite, sier førsteforfatter av studien Gyri T. Haugland til kyst.no.

Laks mer mottakelig 

Forsøkene viste at rognkjeksen kunne smittes av amøben Paramoeba perurans og utvikle AGD i smitteforsøk, men at den ikke er like mottakelig som laksen.

Etter at 15 rognkjeks med AGD og 15 friske laks hadde delt tank i kun 12 dager hadde 80% av laksen store gjellelesjoner, som tilsvarte en gjellescore 4-5.

Amøbeinfeksjon ble så påvist i gjellene ved hjelp av PCR hos all rognkjeks og all laks bortsett fra en, og selv om flere av rognkjeksene ikke utviklet alvorlige symptomer, gjorde tilnærmet alle laks det.

- Færre rognkjeks ble påvirket av sykdommen, og gjellelesjoner og amøbemengden målt ved real-time PCR var lavere. I tillegg utviklet sykdommen saktere hos rognkjeks enn hos laks, skriver forskerne.

Anbefaler ikke gjellescore av rensefisk

For å begrense konsekvensene av AGD hos laksefisk er det viktig at det stilles diagnose tidlig i sykdomsforløpet, ofte ved å sjekke gjeller regelmessig for hvite flekker, og ved direkte mikroskopi av gjelleslim for å se etter amøber, ifølge Veterinærinstituttet. Det kan være vanskelig å gjøre med rognkjeksen.

- Anatomien til rognkjeks er forskjellig fra laks, og liten åpning ved gjellelokkene gjør at det ikke er mulig å undersøke gjellene for tilstedeværelse av amøber uten å avlive fisken, sier forsker Linda Andersen fra ILAB.

- I tillegg vises ikke sykdommen hos rognkjeks like godt som hos laksen ettersom rognkjeksens gjeller er blekere enn laksens og flekkene kan ha mindre slim.  Det vanlige gjellescoresystemet som benyttes for laks er derfor mindre egnet for rognkjeks, sier Andersen.

- Våre resultater viser at rognkjeksen kan være bærere av amøben, som for øvrig kan påvises med PCR og re-isoleres, uten at det er synlig patologi på gjellene til fisken.

Foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet fra 2016 viser at over 15 millioner rognkjeks og en halv million berggylte ble oppdrettet for å brukes som rensefisk i Norge, i tillegg kommer villfanget rensefisk. Mellom 2013 til 2015 har det ifølge Veterinærinstituttet årlig blitt påvist AGD mellom 50-70 lokaliteter, de fleste med laks.

Bør screene 

Derfor mener forskeren at jevnlig screening med PCR av rensefisk og gjellescoore av laks er den beste måten for å oppdage sykdom tidlig.

- Det er viktig å også behandle rensefisken dersom det er et utbrudd av AGD, slik at man unngår kryss-smitte, påpeker Andersen

Som også legger til at screening med PCR-teknologi av rognkjeks før utplassering i merd, samt undersøkelser av inntaksvannet hos rensefiskoppdrettere, bør gjøres for å unngå smitte.

- Dersom det blir et utbrudd vil nok laksen være hovedreservoaret fordi sykdommen utvikler seg raskere.