Ferskvann er bedre enn hydrogenperoksid mot AGD
Ferskvann hadde bedre effekt enn H2O2 mot AGD. Forlenget behandlingstid med H2O2 utover 20 minutter ser ikke ut til å gi bedre behandlingseffekt, men øker sannsynligheten for negative effekter på fisken. Det er noen av konklusjonene i et forsøk utført av Veterinærinstituttet og ILAB på oppdrag fra FHF.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Veterinærinstituttet (VI) og Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) gjennomfører for øyeblikket et prosjekt på oppdrag fra FHF der hovedmålet er å undersøke hvordan laks kan behandles mot AGD med hydrogenperoksid (H2O2) og ferskvann på en mest mulig effektiv og skånsom måte.
Nå har de kommet med noen foreløpige resultater.
Hverken ferskvann eller H2O2 fjerner alt
Resultatene fra de fem forsøkene viser at verken H2O2 eller ferskvann, i de fleste kombinasjoner av konsentrasjon og behandlingstid som ble testet, fjerner eller tar livet av alle amøbene på fiskens gjeller.
- Det ser heller ikke ut til å være en klar sammenheng mellom antall overlevende amøber og H2O2-konsentrasjon/behandlingstid, forteller Sigurd Hytterød som er forsker innen parasittologi ved Veterinærinstituttet.
Han sier forsøkene tydelig viser at vanntemperaturen er en viktig faktor for hvor fort AGD utvikler seg etter behandling hvis amøber overlever selve eksponeringen.
- Dette gjelder ved både H2O2- og ferskvannsbehandling og samsvarer godt med at amøben generelt har høyere veksthastighet ved høye enn ved lave temperaturer.
Ferskvann er best
- Våre forsøk viser at ferskvann hadde en bedre effekt enn H2O2 mot amøben, samtidig som ferskvannsbehandlingene var langt mer skånsomme for fisken enn det som var tilfelle for H2O2-behandlingene, sier Hytterød.
Ved flere av H2O2-behandlingene observerte de negative effekter på fisken og dødelighet.
- Det var en klar sammenheng mellom behandlingstid, vanntemperatur og effekter på fisken, der behandling ved 14 °C og 16 °C ga dødelighet, selv ved så lave H2O2-konsentrasjoner som 600 ppm, forteller han.
- Vi konkluderer derfor med at negative effekter av H2O2-behandling synes å være mer relatert til behandlingens varighet enn til H2O2-konsentrasjonen, og at H2O2-behandling ved vanntemperatur på 14 °C og høyere gir høy risiko for skader på fisken.
Det ble ikke observert dødelighet eller andre negative effekter på fisken ved noen av ferskvannsbehandlingene.
Ulike H2O2-behandlinger gav liten effekt på amøben
Til tross for de store forskjellene i effekt på fisken ved H2O2-behandling under ulike forsøksbetingelser, var det ifølge Hytterød små forskjeller i effekt på amøben.
- Det ser altså ikke ut til å være en direkte dose-responssammenheng mellom H2O2-konsentrasjon, eksponeringstid og behandlingseffekt på amøben, sier han.
Utviklingen av AGD i en tre-ukers periode etter behandling var imidlertid svært forskjellig ved 16 °C og 8 °C.
- Dette kan nok skyldes at overlevende amøber har bedre vekstvilkår ved 16 °C enn ved 8 °C.
Vurdere lengre ferskvannsbehandling
Det ble også gjennomført et forsøk som hadde til hensikt å undersøke om det kan oppnås like god effekt av ferskvannsbehandling ved kortere behandlingstid enn ved standard tre-timers behandling. Resultatene viser at det var tilnærmet lik effekt ved to- og tre-timers behandling, mens behandling i én time ga dårligere effekt på amøben.
- En viktig observasjon her var at P. perurans-infeksjonen utviklet seg raskt etter både to- og tre-timers behandling ved 16 °C. Basert på denne observasjonen kunne det være interessant å teste ferskvannsbehandling utover tre timer for å se om dette gir en enda bedre reduserende effekt på amøben.
For mer detaljer og flere resultater fra forsøkene, henvises det til Norsk Fiskeoppdrett nr 11.
