Utviklingstillatelser til Arctic Offshore Farming
Fiskeridirektoratet har gitt NRS og Aker tilsagn om syv tillatelser på 780 tonn MTB, og én tillatelse på 530 tonn MTB, for utvikling av konseptet «Arctic Offshore Farming» (AOF).
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det betyr en samlet MTB på 5.990 tonn, for konseptet de beskriver som et delvis nedsenkbart offshore anlegg.
NRS skriver i en børsmelding at anlegget vil gi betydelig økt arealutnyttelse av norske farvann ved plassering lengre fra kysten, hvor det i tillegg vil ha et lite miljømessig fotavtrykk.
- Anlegget vil ligge betydelig mer eksponert enn dagens lokaliteter. Samtidig er andre miljøforhold på slike lokaliteter svært attraktive for laksen med god vannutskiftning som vil sikre god fiskevelferd, tilvekst og miljømessig bærekraft.
- NRS jobber mot et mål om første utsett av fisk i løpet av sommeren 2020. Den industrielle ambisjonen er å kombinere kunnskap fra oppdrettsnæringen med offshore kompetanse for å utvikle fremtidens havbruksnæring og med det sikre fremtidig bærekraftig vekst for norsk havbruksnæring.
Utvikler merd for tre dypganger
Ifølge vedtaket fra Fiskeridrirektoratet er anlegget er utformet slik at hele noten holdes nedsenket under normal drift, og prosjektet innebærer utvikling av et sirkulært halvt nedsenkbart oppdrettsanlegg som baserer seg på offshoreteknologi.
For at fisken skal kunne fylle luft i svømmeblæren når noten er nedsenket er det planlagt å tilføre luft i dedikerte volumer, under vann. Noten vil henge under nedre pontong. Det vil også være et nottak mellom lufteflatene på nedre pontong som hindrer fisken i å bevege seg til vannoverflaten under normal drift. Lufteflatene vil derfor utgjøre en del av «taket» i det avgrensede området hvor fisken befinner seg. I konseptet kan det også benyttes både enkeltnot og dobbelnot.
Merdene skal plasseres i områder med mye bølger, noe som gjør entring av merd værbegrenset. Daglige operasjoner skal derfor kunne fjernstyres fra serviceflåte.
Merden skal også dimensjoneres for å flyte på tre ulike dypganger: Service, ballastering og drift/operasjon. På servicedypgang er merden i hevet tilstand og flyter på nedre pontong. Man vil da ha tilgang til not og alt av utstyr som befinner seg på nedre pontong, eksempelvis fortøyningsinnfesting og kunstige lufteflater. Under ballastering - når merden heves eller senkes, vil vannlinjen være et sted på søyler og stag. Under normal drift/operasjon flyter merden med øvre pontong i vannoverflaten. Toppen av noten er da neddykket og befinner seg 10 meter under havoverflaten. Dette er gjort for å redusere fysisk belastning og redusere smittepress av lus, samt at noten vil være fjernet fra det området som er mest utsatt for sammenstøt, eksempelvis fra båtanløp eller drivved. Dette gir ifølge søker lavere risiko for rømming sammenlignet med dagens løsninger.
Nedskalerte prosjektet
Det ønskes å teste ut og utvikle konseptet på alle tre dypganger. Opprinnelig søkte selskapene om 15 tillatelser, og har opplyst at de ønsker å utvikle konseptet i Troms.
- Opprinnelig konsept ville blitt etablert i åpent hav og hadde behov for 4 enheter og 15 tillatelser. I det justerte konseptet er det foreslått å benytte en lokalitet i fjordmunningen med 2 enheter og tilhørende 7,68 stk utviklingstillatelser. Ettersom prosjektet er nedskalert til om lag halvparten av opprinnelig søknad om utviklingstillatelser og kapitalbehovet er betydelig redusert, har Aker valgt ikke å være med videre inn i pilot- og realiseringsfasen. Aker Solutions er med videre som teknologi- og samarbeidspartner, skriver NRS.
Utfyllende informasjon om prosjektet kan leses i vedtaket fra Fiskeridirektoratet.