Ny forskning: Nedsenket laks får færre lus enn laks i vanlig merd

Forsøkene er utført ved Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre, og var et samarbeid mellom HI og universitetet i Melbourne.

- Etter et stort lusepåslag hos laksen i overflatemerdene om vinteren, hadde de nedsenkede fiskene 93 % færre lakselus enn kontrollfisken. Senere på året fikk de likevel litt lus, men bare halvparten så mye som kontrollfisken, sier seniorforsker Frode Oppedal i en sak på HIs hjemmeider.

Første nedsenkede produksjon

- Det er første gang vi har hatt laksen i nedsenkede merder fra smolt og helt fram til slaktestørrelse. Tidligere har vi bare gjort dette i begrensede perioder, sier Oppedal.

Utfordringen med nedsenkede merder er at laks må ha tilgang til luft.

- Laksen må ha tilgang til å fylle svømmeblæren, det er avgjørende for at den skal kunne kontrollere oppdriften normalt.

Det har forskerne løst ved hjelp av en luftkuppel. Når merden er senket ned, er alle sider, inkludert «taket» dekket av not.

- Oppå dette taket har vi plassert luftkupler slik at laksen kan oppsøke disse når den trenger påfyll til svømmeblæren, sier Oppedal.

Fisken klarte å bruke luftkuplene

I forsøket ble det brukt tre nedsenkede merder som hver inneholdt 6000 oppdrettslaks. Ved forsøksstart var de ca. 200 gram, når forsøket ble avsluttet var de nærmere 5 kilo.

- Luftkuplene fungerte og vi så at laksen etterfylte svømmeblærene sine flittig og hadde normal atferd i merdene i hele forsøksperioden på 12 måneder, sier Oppedal.

Også svømmehastigheten ble undersøkt:

- På dagtid svømte laksen rundt i merdene med en hastighet på ½–1 fiskelengde per sekund uavhengig av om den hadde tilgang på full overflate eller kuppeloverflate nede i dypet.

Fjordens brakkvannslag lager utfordringer

Forskningsstasjonen Matre ligger i Masfjorden. I likhet med mange andre fjorder har også denne et brakkvannslag i overflaten. Det påvirker hvor i vannsøylen lakselusene oppholder seg – og selv om det er den samme mekanismen som gjør at nedsenkede merder har funksjon mot lus, gjør den metoden litt mindre effektiv i slike fjorder.

- I en fjord med brakkvannslag på toppen er det ikke nok å holde laksen under 15 m dyp for å få null lus hele året. Brakkvannslaget gjør at luselarvene svømmer dypere i fjordene enn i det saltere overflatevannet ute ved kysten og dybdebaserte tiltak mot lus kan derfor være enda mer effektive ved kysten, forklarer Oppedal.

Løsbare utfordringer med fiskevelferd

Selv om laksen fikk mindre lus, støtte forskerne på noen utfordringer når det gjelder vekst og dyrevelferd. Forskerne observerte at den nedsenkede laksen hadde lavere vekst, redusert kondisjon, høyere dødelighet og svekket velferd.

- Det skyldes sannsynligvis lavere temperaturer og dårligere oksygenforhold på dypet, og viser at det er nødvendig med god kunnskap om slike forhold ved en lokalitet der det vurderes å gjennomføre slike tiltak i fullskala produksjon, forklarer Oppedal.

Masfjorden er en terskelfjord, det har medført lite utskifting av bunnvannet de siste årene og dermed dårligere vannkvalitet. Nylig har bunnvannet i denne fjorden blitt skiftet ut:

Djupvatnet i Masfjorden er skifta ut for første gong på 10 år

Fremtidige studier er nødvendig for å utforske det fulle potensialet i nedsenket lakseoppdrett med luftkuppel i varierende, stedsavhengige miljøer og i mulig kombinasjon med fleksibel, dynamisk dybdeposisjonering.

Om prosjektet

Arbeidet er en del av innovasjonsprosjektet Dypdom finansiert av Forskningsrådet og bedriftspartnerne Sinkaberg-Hansen og AKVA group.

Resultatene blir publisert i journalen Aquaculture sammen med postdoktor Fletcher Warren-Myers ved universitetet i Melbourne.

Referanse:

Warren-Myers, Fletcher, et al. "Full production cycle, commercial scale culture of salmon in submerged sea-cages with air domes reduces lice infestation, but creates production and welfare challenges." Aquaculture (2021): 737570.

• Forsker ved Havforskningsinstituttet, Frode Oppedal, kan kontaktes på epost her