Sensorbøye og Tubenet virker sammen i kampen mot lakselus

Har du kontroll på vannmiljø og hvordan strømmene går i fjordsystemet der du driver med lakseoppdrett? Det er kunnskap du vil ha stort utbytte av for å optimalisere tiltakene mot lakselus, ikke bare i dine egne anlegg, men for den totale smitterisikoen i fjorden.

Havforskningsinstituttet er tydelig på hvilke alternativer som gjelder for oppdrettsanlegg i fjorder der det er store påslag av lakselus. Skal man få kontroll på smitten kan aktuelle tiltak være at anlegg legges ned eller flyttes, eller man eksempelvis tar i bruk såkalt snorkelmerd, slik som Tubenet.

Vi har tidligere skrevet om AKVA group og Egersund Net sin snorkelmerd Tubenet, og de svært lovende resultatene fra småskala forsøk. Nå er disse resultatene bekreftet i en vitenskapelig undersøkelse basert på kommersiell drift. Havforskningsinstituttet har ledet forsøket gjennom ett år. Tre merder med Tubenet ble sammenlignet med tre konvensjonelle merder, og hovedkonklusjonene ser slik ut:

• I Tubenet-løsningen ble påslaget av lakselus redusert med 75 prosent
• Tallet i merder som ble behandlet mot voksne lus ble redusert med 43 prosent

Dyp drift

Prinsippet for Tubenet er altså at man holder fisken dypt nok til å unngå lusa, som gjerne holder seg i det øverste vannlaget. Når laksen skal opp for å fylle luftblæra, gjør den det beskyttet av en vertikal sylinder (tube). Lys (Aurora Subled combi) og fôring (AKVA subfeeder) på gitte dybder sørger for at den venner tilbake til sikker dybde.

Oversikt over miljøparametere i fjorden

En Tubenet fungerer ypperlig i en stabil fjord. Dersom det er omrøring i vannmassene slik at lusebefengt overflatevann når dypet der fisken står, kan du allikevel få påslag. Kunnskap om vannkvalitet og strømforhold på lokasjonen vil være avgjørende for å utnytte en slik løsning optimalt.

Oseanografisk sensorbøye

AKVA group har teknologi for å bistå oppdrettere og miljømyndigheter i kampen mot lakselus. Våre sensorbøyer kan plasseres på strategiske punkter i et fjordsystem for å samle data om strøm, vannkvalitet og flere andre forhold som har betydning for forekomst og spredning av lakselus. En slik overvåkning hjelper oppdrettere med bedre å forstå hvilke tiltak som er fornuftige å iverksette på de ulike anleggene, og dermed optimalisere utbyttet av en løsning som Tubenet.

Kartlegge fjordene

Fjordsystemene langs kysten vår er sammensatte, og vannets bevegelsesmønster påvirkes av faktorer som strøm, vind, bølgehøyde, temperatur, ferskvannstilsig, årstid, tidevann med mer. Dette er kompliserte sammenhenger, og det er umulig fullt ut å tolke variabler og forutsi hvordan forholdene vil være på et gitt sted til et gitt tidspunkt, kun utfra observasjon.

Oseanografisk sensorbøye kan her spille en vesentlig rolle ved å samle inn slike data for et helt fjordsystem. På bakgrunn av avanserte kalkulasjoner kan man kartlegge vannets variasjoner mer presist og dermed tilpasse plassering og drift av lokasjonen slik at man får mest mulig hjelp fra naturen. I noen fjorder har man opprettet ‘branngater’ mellom anlegg for å hindre spredning av lakselus.

Jo mer en forstår og har kontroll på, jo bedre kan en utnytte tiltak. Gevinsten er bedre fiskevelferd og økonomi. Investeringen i en Tubenet som utnyttes optimalt, kan være spart inn bare ved å unngå én enkelt avlusning.