Spår det meste av produksjonsveksten blir merdbasert

De ser store muligheter for eksport av teknologi til nye markeder og land, men som i Norge tror Severinsen, at mesteparten av den nye produksjonen blir i merdanlegg.

- De som har egnede naturressurser og muligheten for det, fokuserer mest på å utvikle bærekraftig merdbasert oppdrett i sjø og ferskvann. Fokuset vårt er å være en «one-stop-shop» og levere innen hele spekteret for akvakultur og utvikler derfor teknologi både for sjø og ferskvann, sier konserndirektøren.

- Storskala produksjon av matfisk på land ved bruk av resirkuleringsteknologi vil være for krevende og kostbart for mange land. Jeg har heller ikke tro på at all laks som i dag produseres i sjø vil ende på land, men vi får nok en lengre periode av produksjonen på land fremover i form av postsmolt og derved får en større produksjon i eksisterende sjøanlegg, spår Severinsen.

Han påpeker så at man i de fleste andre land i verden, har mesteparten av oppdrettsproduksjonen på land, spesielt i Kina og Asia. Eller som i India har titusener av småmerder på 5x5 meter i ferskvann og brakkvann.

- Og vi ser også en trend i at nye land som satser på akvakultur i liten grad ser på storskala oppdrett av fisk på land. De som har egnede naturressurser og muligheten for det, fokuserer mest på å utvikle bærekraftig merdbasert oppdrett i sjø og ferskvann. Middelhavet, deler av Midt-Østen, sentrale Afrika, og sørøst Asia kan være eksempler på slike områder, forteller han.

«Emerging markets»

Konserndirektøren er tydelig på at Norge har en sterk posisjon og innehar verdens beste teknologi for fiskeoppdrett i merder, men påpeker også at man bare så vidt har begynt å eksportere teknologien i større skala.

- Per i dag er hovedmarkedene våre etter Norge og utenom laks, Middelhavet, Midt-Østen, sentrale Afrika og sørøst Asia. Vi har etter hvert utforsket hele verden med hensyn til hvor de mest interessante nye markedene er, så vi har nå en god oversikt på dette både kortsiktig og langsiktig. Det virker som om hvert eneste land nå har en strategi for å utvikle industrielt fiskeoppdrett i en eller annen form, så det er ikke mangel på muligheter. Og de fleste ser mot oss for utprøvd teknologi og kompetanse, legger han til.

- Dagens teknologi begrenser likevel disse områdene en del da vi ikke kan legge ut sjøanlegg offshore hvor det er tropiske stormer som tyfoner og sykloner. Men her ser vi nye muligheter med «Atlantis Subsea-konseptet» for nedsenkbare stormerder som vi nå utvikler sammen med Egersund Net og Sinkaberg Hansen.

Severinsen understreker også at hovedutfordringene i mange «emerging markets» er mangel på generell og praktisk oppdrettskompetanse.

- De kan kjøpe god teknologi, men det går sjeldent bra uten god driftskompetanse. Så nå har vi begynt å leie ut erfarne norske driftsledere for 1-3 år for å sikre best mulig drift og opplæring. Til tross for at en slik person vil spare kunden for store og svært dyre feil, så er lønnskostnadene mange ganger høyere enn kunden er vant til, påpeker han.

- Her har Norge muligheten til å bruke utviklingsmidler på å sponse deler av denne kostnaden men også tilby opplæring av personell i Norge på praktisk fiskeoppdrett. Det vil resultere i at mange land får nødvendig kompetanse, kan utvikle en bærekraftig oppdrettsnæring og derved at folk kan jobbe seg ut av fattigdom på egen hånd. Det er etter min mening en mye bedre måte hjelpe på enn å «kaste pengesedler ut av et fly over Afrika», legger direktøren til.

Tilpasser utstyr

Både utstyr og pris må ofte tilpasses nye markeder, og Severinsen påpeker at selv om Norge er ledende innen akvakulturteknologi, produseres mindre enn tre prosent av verdens oppdrettsfisk her.  Det fører til at noe av utstyret som går til andre land gjerne må «tilbakedateres», eksempelvis grunnet kostnadsnivå og at lokalitetene ikke ligger eksponert til.

- Mens noe utstyr er oppgradert, eksempelvis med predatorløsninger da det kan være problemer med hai, krokodiller og rovfisk. Man har ulike utfordringer på ulike steder, konstaterer Severinsen.

Også utviklingen av teknologi i verden viser, han til at går ulike retninger grunnet ulike utfordringer og behov.

- Våre utfordringer med lakselus og rømning er egentlig unike for laks, og mye av teknologien som nå utvikles for å løse dette er det ikke marked for på eksport til nye marked. Ingen oppdrettere i verden ønsker jo at fisken skal rømme, men konsekvensen av rømming er veldig forskjellig. I mange land betyr det at lokalbefolkningen får masse god og gratis fisk i garnene sine, og det synes de er flott. Men det er ingen tvil om at teknologi- og kompetanseutviklingen i Norge kommer andre land til gode på sikt, og vil resultere i mye mer bærekraftig fiskeoppdrett over hele verden, konkluderer han.