Dødeligheten på rømt smolt fra Troms vil være høy

Nylig rømte det ca 50 000 80-grams smolt i forbindelse med lasting fra et settefiskanlegg på Senja i Troms og over i brønnbåt.

For å kunne si noe om mulig skadepotensial, er det avgjørende å kunne si noe om hvor mange av disse som vil overleve.

En av dem som jobbet mye med disse tingene var forsker Ove Skilbrei på Havforskningsinstituttet. Dessverre døde han plutselig for kort tid siden, og vi må rette spørsmålene til en av hans kollegaer, Kevin Glover.

- Å tallfeste disse tingene tør jeg rett og slett ikke gjøre, men det er sikkert ikke mange prosent av disse fiskene som klarer turen til havet og tilbake igjen, sier han.

- Noen av disse smolt-rømlingene kan likevel overleve og vandre tilbake til kysten som kjønnsmodne fisk 1-3 år seinere. Fordi de fiskene som overlever har vært så lenge ute i naturen, vil de bli mer ”vill” i utseende og kroppsform, og det er grunn til å tro at de har bedre gytesuksess enn rømt laks som vandre opp i elven direkte fra anlegg, sier Glover til kyst.no.

For nærmere kunnskap om dette henviser han i stedet til en artikkel som kom i 2014 som Ove Skilbrei var førsteforfatter på:

Artikkelen stod i ICES Journal of Marine Science og beskriver det som til nå er det største datasettet fra forsøk med eksperimentell rømming av laks.

Les hele artikkelen i ICES Journal of Marine Science her.

Her konkluderes det med at basert på dette datasettet (ca 45 utsett av til sammen ca 100 000 fisk gjennom seks år; 2005-2010) så er det nettopp smolt som rømmer om våren og sommeren, rett etter utsett, som har høyest overlevelsesrate av de ulike stadier og årstider. Men den er likevel ikke stor.

Skilbrei med flere, skriver at slik smolt vil stikke raskt etter rømmingen ut mot åpent hav. Der vil den stå overfor en rekke utfordringer.

- Om en fisk rømmer som smolt eller post-smolt i løpet av våren og sommeren (når den ville smolten vandrer ut) må den i løpet av utvandringen mot oppvekstområdene i det åpne havet først lære å beite på naturlige byttedyr og unngå predatorer. Så må de oppholde seg der i minst ett år, før de oppnår kjønnsmodning og kan returnere til elvene for å gyte. Ungfisk fra klekkeri som settes ut i det fri, vil normalt ha en svært høy dødelighet sammenlignet med villsmolt, og kun en liten del av dem vil klare å fullføre syklusen til voksne individer, skriver de i forskningsartikkelen.

SelvsgatI artikkelen har man kommet frem til at 0,4 % (spredning fra 0 til 1,1 %) ble gjenfangstet i sjø og elv, 1 til 3 sjøvintret etter rømming. Smoltene som ble satt ut i forsøket om våren og sommeren, ble for det aller meste gjenfangstet i en radius på 150 km fra slippunktet.

Basert på gjenfangstprosenten fra artikkelen, kan man estimere at av de ca 50 000 smoltene som nylig rømte i Troms, ville man om de var med i forsøket, antagelig ha klart å gjenfangste gjennomsnittelig til sammen ca 200 i sjø og elv de neste 1 til 3 årene.

Dette er, som Glover også påpeker, imidlertid langt flere enn om fisken hadde rømt som voksen fisk.

- Rømt postsmolt synes å ha mye høyere sannsynlighet for overlevelse frem til kjønnsmodning i det fri enn rømt voksen fisk. Der 0,4 % av smolt som rømmer om våren overlever er det kun 0,09 % av stor fisk som vil klare det samme, skriver de i artikkelen.

De fant også ut at smolt som rømmer i perioden september til desember vil i praksis ikke overleve.

Man så også at overlevelsen kunne variere veldig fra år til år, mest sannsynlig som følge av fluktuasjoner i det marine økosystemet som også vil påvirke overlevelse til vill fisk.

I undersøkelsene ble halvparten av fiskene som ble sluppet ut behandlet mot lus, men man konkluderte her med at det kun påvirket overlevelsen marginalt og ble ikke videre diskutert.