Kombinerer slamteknologi - Blir både energi og gjødsel

Det er AquaGreen i Danmark og Melbu Systems fra Melbu som står bak teknologien. I et samarbeidsprosjekt med  Akvaplan-niva og Smolten AS utvikler de nå en prototype for å damptørke slam fra settefiskanlegg i Norge. I tillegg gjennomføres det forsøk i Danmark i det samme prosjektet, men der skal kloakk og ikke fiskeslam håndteres.

- Sommeren 2018, skal en kommersiell løsning være på plass, som kombinerer damp tørking og forbrenning av avfall fra både fisk og kloakk, sier Lars Olav Sparboe, seniorrådgiver i Akvaplan-niva som bidrar på teknologi og forskningsdelen av prosjektet.

Utprøving av prototype

Sparboe forteller at ideen kan løse utfordringen med fiskeslam.

- Mye av problemet med slambehandling er at det er kostbart med transport og behandling av slammet før det kan benyttes i for eksempel biogass-produksjon eller som gjødsel.

Dersom trenden med større smoltproduksjon, landbaserte og lukkede anlegg fortsetter, kommer utfordringen med slam bare til å bli større.

- Her kan man fjerne og bruke slammet på samme stedet som det produseres.

Nyvinningen er ifølge Sparboe at slammet tørkes og brennes (pyrolyse) for å gjenvinne energi, ved at tørkeprosessen driver slammets organiske energipotensiale, noe som kan føre til en 80-90 prosent gjenvinning av varmen.

- Både tørking og pyrolyse har vært kjent lenge, men det er som er nytt hos oss er at vi har sammenkoblet disse prosessene, sånn at det blir gjenbruk av energien.

Ifølge Sparboe viser en teoretisk beregning at det kan produseres 16 ganger mer energi enn det puttes inn.

- Du må brukes gass-energi på å starte pyrolyse-prosessen, da varmes slammet opp til 500-600 grader. Da starter en anaerob forbrenning hvor gasser blir utløst som i sin tur avbrennes.

Energien blir så brukt til å damptørke slammet, fra 20 til 90 prosent tørrstoff.

- Til slutt sitter du igjen med biokoks (red.anm. pyrolysert og tørket fiskeslam) og et overskudd av termisk energi som for eksempel benyttes til fjernvarme, eller oppvarming til settefiskanlegget.

Prototype på plass

Sparboe sier at de denne uken har begynt test av prototypen for damptørkingen ved anlegget til Smolten Innhavet på Hamarøy.

- Prototypen skal tørke slammet fra det gamle settefiskanlegget, avhengig av hvordan resultatene blir, skal vi vurdere kontinuerlig drift.

Prototypen er foreløpig et lite 10kW anlegg, med en kapasitet på 7-10 kilo slam i timen.

Han opplyser om at dette er den andre prototypen av damptørker som er ferdigstilt, der den først var «proof of concept», og den tredje vil være stor nok til å håndtere et stort settefiskanlegg, tilnærmet lik den kommersielle løsningen.

- Når trinn 2, pyrolysen er ferdig utviklet og integrert sammen med damptørkeren sommeren 2018, kan hele prosesslinjen leveres i en kontainer som kan installeres ved settefiskanlegget. I et anlegg med 1400 tonn fôrforbruk vil du kunne produsere 730 mega watt timer som varme per år, og få ut 130 tonn biokoks.

- Det vil da bli en betydelig mindre mengde med slam som er omdannet til biokoks, som da enkelt kan transporteres.

Biokoksen er luktfri og hygienisert og kan brukes som jordforbedringsmiddel. Det gunstige med biokoksen er at mesteparten av fosforet foreligger i plantetilgjengelig form, forklarer Sparboe.

- I tillegg kan noe av nitrogenet, avhengig av hvordan det er bundet, være tilgjengelig i kondensvannet, avslutter forskeren.