Lusebehandling - nødvendig med restriksjoner
Reglene for bruk og dumping av medikamentell lusebehandling er ikke gode nok, ikke slik de slippes ut i miljøet i dag. Det mener havforsker i Akvaplan Niva, Gro Harlaug Refseth.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kyst.no har snakket med Refseth, som er en av deltakerne i dagens debatt som omhandler lakselusbehandlinger i merd og kjemikalienes fremtid i norsk havbruk. Debatten arrangeres av kjemikalieselskapet Solavy og samler flere aktører fra havbruksnæringen til å diskutere deres syn og meninger på bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med lusebehandlinger.
Ifølge Refseth må man må få bedre kontroll, og at det ikke er holdbart slik bruken er i dag.
Nødvendig med restriksjoner
Hun mener restriksjoner bør innføres og fiskeriministeren bør få gjennomslag på forslaget om innstramming av regelverket. Hun håper beslutningstagere tar høyde for at det er vist at effekter også kan oppstå ved lave konsentrasjoner og korttidseksponering.
- Når man sammenligner konsentrasjoner som assosieres med effekt i studien til IRIS med våre resultater fra spredningsmodeller, ser vi at de lave konsentrasjonene som assosieres med effekt spres opptil 3 km unna.
Likevel mener hun at det må tas forbehold om de modellene som er brukt, men basert på dagens viten er det de resultatene Akvaplan Niva har.
På bakgrunn av dette har Akvaplan Niva i sitt høringsforslag foreslått at 500 meter unna reke-og gytefelt ikke er tilstrekkelig for å beskytte miljøet rundt, nettopp fordi lave konsentrasjoner kan spres langt.
Påvirker også andre arter
Fra et biologisk perspektiv påpeker havforskeren at å dumpe lusemidler 500 meter unna rekefelt ikke er uproblematisk.
- Liv i havet er det jo over alt. Og sensitive arter, slik som rekelarver, kan befinne seg på steder som er utenfor rekefelt, ettersom de flyter rundt med havstrømmene. Dermed er det ikke sagt at det er trygt å dumpe kjemikalier selv om det er utenfor rekefelt, understreker hun.
Refseth snakker om hvordan man kan lære av andre næringer, og trekker paralleller med petroleumsnæringen og utviklingen av utslipp av kjemikalier til sjøs. For i petroleumsnæringen sier hun, har de også hatt utslipp til sjø, hvor det etter en stund ble satt i gang miljøovervåkninger. Effektene på miljøet ble funnet uakseptable legger hun til, og dermed ble det utviklet risikovurderingsverktøy og regelverket har blitt justert deretter. Nå ønsker Refseth å se en slik endring også innenfor havbruksnæringen.
- For status per i dag er at vi ut i fra de analysemetodene vi bruker ser at lusemidler kan ha en effekt på miljøet. Vi har gjennomført relevante forsøk hos Akvaplan Niva som går på både hvor mye ulike arter tåler, og hva man kan forvente å finne igjen av lusemidler i sjøen.
Ressurskrevende med feltarbeid
Likevel er det få feltstudier med H2O2 å vise til. Ifølge havforskeren er slikt feltarbeid ekstremt ressurskrevende, og det kan ta mange år å kunne dokumentere en slik årsak-virkning på grunn av mange usikre variabler.
- Derfor anbefales det i risikovurderingsmetoder at man skal ta utgangspunkt i labforsøk og sammenlikne med spredningsmodellering. Dette er anbefalt metode når man skal forske på effekter av utslipp til sjø, sier hun avslutningsvis.