Skal utvikle kompetanseplattform for industriell taredyrking
– Norge har alle forutsetninger for å lykkes: Store arealer for dyrking, høy kompetanse og eksisterende prosessanlegg. Det er på tide å begynne å tjene penger, sa Jon Funderud i Seaweed Energy Solution på SINTEF-seminar i Oslo, forrige uke.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sintef skriver at samtlige foredragsholdere på seminaret "Tang og tare - verdifullt produksjonspotensial", var enige om at skal Norge greie å skaffe fire millioner tonn marin føde i 2030, blir det nødvendig å dyrke undersjøiske åkre med tang og tare.
–Vi kan finne de beste lokalitetene ved kysten der det er godt med næringssalter. Vi kan dyrke i feltene rundt laksemærer som er rike på gjødsel, og i tilknytning til vindmøller til havs. Det sa Aleksander Handå, forskningssjef ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Han fortalte om samarbeid med industrien, og om hvordan dyrkingen gikk fra små kimplanter til store tareflak på liner i havet. Han trakk også fram at gode bioraffineringsanlegg med et bredt produktspekter var viktig.
–Når man skal sette sammen raffineriet, må man se på produkter med god inntjening, som helseprodukter. Men man må også ivareta det brede spekteret, mente han.
Høstingen må mekaniseres
Jon Funderud fra bedriften Seaweed Energy Solution, støttet dette, men mente den største utfordringen lå i å dyrke tare på en smartere måte enn i dag. Han tror det både må ny teknologi til, mekanisert høsting og dyrking lenger til havs for å lykkes.
Bedriften Seaweed Energy Solution dyrker allerede planter i havet i industriell skala på Frøya, og har en patentert løsning klar. De tester også ut kimplanter på land, og teknikker for å finne de beste stammene.
Arne Duinker fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) avsluttet foredragsserien med et engasjert innlegg om hvordan alger kan tas inn i norsk mattradisjon. Hans personlige favoritt er strimlet, sprøstekt tare drysset oppå fisk. Duinker står også bak formidling til lokale kokker som er begeistret for både smak og næringsinnhold.
I diskusjonen som fulgte, kom det fram at Handå og Funderud gjerne skulle fått finansiert et større prosjekt på miljøhensyn for storproduksjon av tare, og dette ble behørig adressert til de to representantene fra Nærings- og Fiskeridepartementet og som befant seg i salen.
