- Må få bort lusa og kostnadene

Konsernsjef Alf Helge Aarskog mener 2016 har vært et godt år for Marine Harvest.

- Medarbeiderne i selskapet over hele verden har lagt ned en imponerende innsats, som gjør at vi har oppnådd rekordresultat i flere kvartaler, sier han.

Aarskog påpeker at det har vært flere viktige milepæler for selskapet dette året, og peker blant annet på at styret i Marine Harvest valgte å godkjenne en fôrfabrikk i Skottland.

- Denne er vi overbevist om at både vil kutte kostnader og sikre oss bedre kontroll. Nå nylig har vi, om alt papirarbeidet går i orden, etablert oss på østkysten av Canada. Jeg mener det kan bli en stor fordel for oss å ha operasjoner så nært markedet på den amerikanske østkysten. I tillegg ser vi endelig litt bevegelse når det gjelder søknadene om utviklingskonsesjoner, sier konsernsjef Alf Helge Aarskog til kyst.no.

Han påpeker at i Chile har MH også gjennomgått en omfattende snuoperasjon.

- Etter noen tunge år og en krevende prosess, gikk vi i tredje kvartal endelig i pluss også i Chile, sier konsernsjefen fornøyd.

Marine Harvest har i 2016 også investert omfattende penger hjemme i Norge, de har blant annet bygget et moderne RAS-anlegg på Fjæra i Etne kommune, der MH har fått tildelt konsesjon med tillatelse til å produsere 7,5 millioner 150 grams smolt.

Selskapet har også fått satt inn 169 000 smolt i den lukkede merden Neptun-3, etter mange utsettelser og en lang prøveperiode.

Vil ha ned lusekostnadene

Sett bort fra lus, opplever Aarskog at de største utfordringene i havbruksnæringen i år har vært å produsere nok fisk.

- Lus er næringens største utfordring og kommer trolig til å være det også de neste årene. I likhet med resten av næringen, har det vært vanskelig for oss å produsere flere fisk i år enn tidligere. Algeoppblomstringen i februar og mars var et kraftig slag for baugen for våre operasjoner i Chile. Vi mistet til sammen tre millioner laks, som vi selvsagt heller skulle sendt til våre kunder, forklarer han kyst.no.

- Hva bør bedres i havbruksnæringen til neste år? Og hvorfor?

- I 2016 blir det brukt alt for mye penger på lus i havbruksnæringen. I 2017 må det jobbes enda hardere og smartere for å komme opp med løsninger som kan få bort både lusa og kostnadene, påpeker han. 

Aarskog sier videre at den viktigste enkelthendelsen i næringen i 2016 var normalisering av de diplomatiske forhold til Kina.

- Vi håper dette og vil normalisere handelsforbindelser, og Marine Harvest er klar til å dra nytte av det. Vi er vel det eneste selskapet som har ett salgsapparat på bakken, som nå gleder seg til å selge norsk laks igjen, legger han til.

Trafikklys

Aarskog mener det er for tidlig å si hvordan trafikklyssystemet Fiskeridepartementet vil legge frem i begynnelsen av 2017, vil påvirke produksjonen i Norge.

- Marine Harvest har vært tydelig på at den store veksten ikke vil komme før de er kvitt lusa. Det er jo også slik at statsråden har åpnet for vekst i områder der lusesituasjonen er god. Vi har fått innvilget vekst på konsesjoner i både Kvænangen og Flekkefjord, der vi til sammen har betalt 11 millioner til kommunene.

Når det gjelder ønsker for det nye året står konsesjoner høyt på listen til konsernsjefen.

- Marine Harvest skulle gjerne fått innvilget søknader om utviklingskonsesjoner, slik at vi kan starte den nødvendige teknologiutviklingen i næringen, sier Aarskog.

Vil eie, men også leie

Marine Harvest ble i 2016 medeier i brønnbåtselskap DESS Aquaculture Shipping AS, og konsernsjefen har stor tro på selskapet.

- Vi har store forhåpninger til at dette selskapet kan være med å redusere kostnader for bransjen og Marine Harvest.

DESS Aquaculture Shipping er et joint venture selskap som Deep Sea Supply eier sammen med Marine Harvest på 50-50 basis. Avtalen mellom de to kom i stand etter at Marine Harvest flagget at de ville bygge sitt eget brønnbåtrederi og egen flåte med arbeidsbåter istedet for å leie.

I følge konsernsjefen i DESS Aquaculture Shipping, Jon Are Gummedal bruker Marine Harvest 100 millioner euro årlig på å leie brønnbåter, noe som sysselsetter rundt 44 fartøy på årsbasis.

Les også: Skal bli størst i brønnbåt

- Vil dere fremdeles leie inn brønnbåter/fartøy fra andre aktører i årene som kommer?

- Vi vil i utgangspunktet kjøpe tjenester der vi får de billigst og best fremover, så vi vil leie inn tjenester fra de beste leverandørene, opplyser Aarskog avslutningsvis. 

Kyst.no har tidligere omtalt at det nye rederiet får overlevert sin første brønnbåt i tredje kvartal 2017. Denne skal tjenestegjøre i Canada, og rederiet har opsjon på ytterligere tre fartøy som hver får en kapasitet på 3000 kubikkmeter. Videre har de også en prosessbåt under prosjektering.