For første gang har rødalgen fjærehinne blitt til i et norsk laboratorium
Det skaper håp om en ny norsk næring. Den lille rødalgen, mest kjent som «sushipapir» eller nori, er nemlig den algearten som har størst kommersiell verdi på det globale markedet. Nå har forskere fra Trondheim klart å dyrke den frem på laboratoriet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forskningen på fjærhinnen, som har det latinske navnet Wildemania amplissima, er en del av det såkalte NYMAT-prosjektet. Det er et samarbeid mellom SINTEF, Austevoll Seaweed Farm og mesterkokken Ørjan Johannesen. Sistnevnte vant den prestisjefylte Bocuse d’Or konkurransen i 2015. Det kommer frem i en pressemelding fra Sintef.
Norge har alle forutsetninger for å bli en stor nasjon på kommersiell makroalgedyrking og at fjærhinnen har et stort potensial som «supermat» på norske fat.
– Vi har lang erfaring med dyrking av ulike makroalger, og har nå håp om at dette kan bli en viktig art i norsk oppdrettsnæring. I dag er det kanskje seks eller syv norske firmaer som driver med kommersiell taredyrking, men prosessen må automatiseres for å øke lønnsomheten, sier Silje Forbord forskningsleder i prosjektet.
Ifølge forskeren blir utfordringen fremover å oppskalere dyrkingen og teste den i storskala produksjon i sjø.
Spesiell livssyklus
– Fjærehinnen er svært næringsrik og egner seg godt i både mat og som fôr. Men den har en spesiell livssyklus, så det er veldig spennende at vi har klart å dyrke frem akkurat denne, forteller Andreas Quale Lavik, marinbiolog ved NTNU.
Lavik har hentet alger fra fem lokasjoner i Trondheimsregionen og dyrket frem nye individer over en periode på seks måneder.
– I utgangspunktet skulle metoden og fremgangsmåten være ganske enkel, men vi har støtt på en del utfordringer underveis, forteller Lavik.
Fjærehinnen har en såkalt heteromorf generasjonsveksling, som betyr at den kjønnete og ukjønnete delen av livssyklusen er svært forskjellig. Først lokaliserte forskerne modne kjønnsceller og satte dem i petriskåler under kunstig belysning i et halvt år. Disse vokste så fram til noe som kalles conchochelisfasen. Neste skritt var å skifte lysregime og indusere cellene slik at de kunne danne nye sporer.
– Etter om lag to måneder klarte disse sporene – conchosporene – å vokse opp til å bli nye individer og planter, forteller marinbiologen som har viet masteroppgaven sin til å forske på denne prosessen.
