Trekker frem ny teknologi i kampen mot algene

Selv om det ikke var planen, ble det naturlig for gjengen i Europharma å invitere inn noen til å snakke om algeoppblomstringen som har preget hverdagen til mange oppdrettere i Nord-Norge den siste tiden.

Ute Brönner, forskningsleder i Sintef, tok utfordringen på strak arm, og satte kursen mot Lofoten på en ukes varsel. Hun har også fått gode innspill fra sine kollegaer i Trondheim, seniorforskerne Matilde Skogen Chauton og Ingrid Ellingsen. Brönner forteller til Kyst.no at hun synes algeoppblomstringen er veldig tragisk for de som har blitt rammet.

- Både med hensyn til hvor mye fisk som ble tapt og ringvirkninger dette kommer til å få, som permitteringer for eksempel. Det er viktig nå at dette ikke blir glemt, men at man jobber med forebyggende tiltak og beredskap, understreker hun.

Oppdage tidligere

Brönner mener vi har teknologien som må settes sammen for å kunne oppdage en slik oppblomstring tidligere enn det ble gjort denne gangen.

- Det er fortsatt mange ukjente faktorer rundt algens oppførsel, når den blir giftig, i hvor stor grad den kan oppsøke næringsrike områder osv, men det vi vet kan vi utnytte. Alger trenger lys, næring og gode temperaturer for oppblomstring, og det kan man måle på. Beredskap kan iverksettes tidligere, det vil si brønnbåter, prøvetaking, mulig evakuering og andre ting.

Hun poengterer at tilstedeværelse av alger er generelt avgjørende for fiskens velferd i daglige operasjoner og påvirker for hvor godt fisken håndterer stressende situasjoner.

Les også: Død fisk hos Lerøy: - Ukjent om det skyldes alger

Uklart når algen blir farlig

- Hva er grunnen til at denne algen sprer seg og angriper et så stort område?

- Algen forekommer helt naturlig i hele vårt farvann (og mange andre steder i verden) men vanligvis i små mengder. Noen ganger er miljøforholdene sånn at de blomstrer opp, og det kan skje flere steder samtidig. Deretter vil vannbevegelser gjennom strømmen påvirke spredningen, men det er nok snakk om oppblomstring på ulike steder heller enn bare spredning.

Brönner poengterer at Chrysochromulina-algen har i tillegg mulighet til å bevege seg til næringen, en kan ha vertikal bevegelse i avhengighet av lys og næringsforholdene, og den kan holde ut med å bruke løst organisk material som næring.

- Den fleksibiliteten gjør den litt mer persistent. Det som delvis er uklart er akkurat når algene blir giftige, det kan variere med cellevekst eller miljøbetingelser. Algen er jo ikke på jakt etter fisken, men giftigheten forklares med at de kanskje skal unngå å bli spist av sine egne fiender eller lamme sine bytter, som for eksempel bakterier eller små celler.

Les også: Nordlaks mistet 29 000 smolt: - Føler oss hjelpeløse

Etterlyser automatisert overvåking

I samtale med Kyst.no benytter Sintef-forskeren muligheten til å skryte over oppdretterne som har gått sammen om å dele informasjon fra analyser, og hun sier at de har vært veldig flinke til å bidra med prøvetaking og innsending av prøver.

- Det har gitt en helt ny mulighet for å kartlegge forekomst i større områder, til felles beste. Jeg må bare gjenta det: det er nå viktig at man ikke legger dette bort i ti nye år.

Brönner er klar på at næringen bør bli med på utvikling av sensor-basert/automatisert overvåking for å kunne oppdage hendelser tidligere, og mener de bør bearbeide prosedyrer med veterinærene for hvordan en sånn situasjon bør håndteres for å ivareta fiskevelferden.

- Deling av informasjon bør fortsettes med, sier hun.

Les også: Endring av lusekrav under algeoppblomstringen

Hjelp i ny teknologi

- Er det noen ny teknologi man kan ta i bruk for tidlig beredskap, samt være bedre forberedt neste gang en slik situasjon skulle oppstå?

- Klart det. Stikkordene her er kontinuerlig, arealbasert og i kombinasjon med økosystemmodeller. Det første å nevne er vel at sensorer har blitt mindre og billigere, slik at man kan ha flere av dem og montere dem på autonome farkoster. Man kan også utnytte trafikken som finnes likevel på området og kartlegge vannforholdene kontinuerlig med disse sensorene. Dette gjør man f. eks. for å oppdage oljesøl, men burde også gjøres for å overvåke miljøparameterne som er gunstig for alger.

Brönner forteller til Kyst.no at når selve oppblomstringen skjer har man muligheter til å overvåke den via satellitt. Hun understreker at også satellitter er blitt mindre og byr på gode muligheter for miljøovervåkning.

- Vi kommer oss ikke under prøvetaking når ting skjer, men også her er nye teknologier på veg som hjelper f.eks. med identifikasjon, her kan vi nevne bildeanalyse ved hjelp av maskinlæring og molekylærbiologiske metoder som eDNA og PCR.

Selve målinger og overvåkning gir ifølge forskeren bare et bilde fra den nåværende situasjonen, derfor mener hun kombinasjonen med modeller er viktig for prediksjoner og varsling.

- Det gjøres nå allerede med strøm, men man burde betrakte økosystemet som helhet. Nye kommunikasjons- og dataløsninger gjør at all informasjon kan kombineres i nær sanntid og deles med de som har behov for det, slår hun fast.

Lang erfaring med alger

Sintef har jobbet med alger og algeanalysetjeneste i mange år selv om det ikke har vært så voldsomme oppblomstringer som nå, siden 1991. Dette har resultert i at de har biologer for algeanalyser og i tillegg har utviklet en modell for Chrysochromulina, basert på data fra senere blomstringer.

- Da den aktuelle oppblomstringen begynte trappet vi opp på veldig kort tid og åpnet for mottak av flere prøver på lab enn vanlig. Da vi ble kontaktet av Sjømat Norge 21. mai pakket vi utstyr (mikroskop og vannprøvetakingsutstyr) samme kvelden og sendte en person for å delta på tokt med Kystvakten, som analyserte prøver om bord fra neste dagen til beredskapen var på plass. Vi fikk også oppdrag til modellering fra noen oppdretterne, forteller forskeren.

Sintef har deltatt i flere av informasjonsnettverkene som har oppstått mellom oppdrettere, myndigheter og forsknings/analyse-selskapene, og Brönner forteller at de har daglig kontakt med Havforskningsinstituttet som er beredskapsansvarlig sammen med Fiskeridirektoratet.