Omfattende studier fra Aller Aqua FoU-konsesjon sammenligner bruk av kyllingmel med kyllinghydrolysat i fôr til laks og ørret. På bildet ser du Sturle Skeidsvoll fra Aller Aqua undervise masterstudent på NMBU i velferdsevaluering av laks.

Kylling styrker hjerte- og skinnhelsen hos laks og ørret

Kylling i fiskefôr gir imponerende resultater for både laks og ørret. Forsøk fra Aller Aqua og NMBU viser at restprodukter fra fjærkre kan redusere skjelltap, gi større hjerter, og forbedre fiskehelsen – en vinn-vinn for bærekraft og kvalitet i norsk oppdrett.

Av Redaksjon Kyst redaksjonen

Publisert 22.01.2025 - 15:37 Sist oppdatert 22.01.2025 - 15:38

Resultatene viser at kyllinghydrolysat utklasser tradisjonelt kyllingmel.

Det skriver Aller Aqua i en pressemelding.

To typer kylling i fôret

I studien ble kyllinghydrolysat og kyllingmel sammenliknet som proteinkilde i fôret til oppdrettslaks og regnbueørret gjennom hele sjøfasen. Begge råvarene er bærekraftige alternativer, laget av restprodukter fra fjærkreproduksjon, som reduserer matsvinn og bidrar til lokal verdiskaping.

Kyllinghydrolysat ga overlegne resultater for fiskehelse, kvalitet og produksjonseffektivitet – egenskaper som er avgjørende for å fremme sirkularitet og bærekraft i næringen.

Hovedfunn fra studien viser at kyllinghydrolysat utklasser kyllingmel som fôrråvare til laks og ørret:

For laks:

○ Færre sår

○ Større og spissere hjerter med mindre fett

○ Mindre gaping

○ Færre mørke flekker

○ Bedre øyehelse

Mastergradsstudenter ved NMBU undersøker regnbueørret fôret med
kyllinghydrolysat. — Mastergradsstudenter ved NMBU undersøker regnbueørret fôret med kyllinghydrolysat.

○ Mindre kjevedeformiteter

○ Rødere farge etter frysing

For ørret:

○ Spissere hjerteform

○ Mindre innvollsfett

○ Høyere slakteutbytte (+5 %).

Bærekraftig fôr for fremtiden

Aller Aqua skriver at de jobber for å utvikle kostnadseffektive og bærekraftige fôrløsninger som fremmer god vekst og effektiv fôrutnyttelse.

Professor Turid Mørkøre undersøker laks ved senter for fiskeforsøk på NMBU.
Hun er fagansvarlig for kyllingforsøkene og ser potensial i kylling som fôrråvare i akvakultur. — Professor Turid Mørkøre undersøker laks ved senter for fiskeforsøk på NMBU. Hun er fagansvarlig for kyllingforsøkene og ser potensial i kylling som fôrråvare i akvakultur.

– Vår oppgave er å støtte oppdrettere i å drive lønnsom og bærekraftig fiskeoppdrett, og bruken av animalske biprodukter i fôret er en viktig del av løsningen. Vi har lang erfaring med kyllingmel, men den nyeste forskningen viser at kyllinghydrolysat kan løse velkjente helse- og kvalitetsutfordringer i næringen. Resultatene har langt overgått våre forventninger, sier Lars Rohold fra Aller Aqua.

Solid forskning ved NMBU

Studien, utført av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2022-2023, kombinerte forsøk i ferskvann og sjø. I sjø ble oppdrettslaks og regnbueørret studert i 12 merder på tre ulike lokasjoner.

Forskningsarbeidet har et solid vitenskapelig fundament med fem mastergrader ved NMBU, én bachelorgrad ved Wageningen Universitet og to vitenskapelige artikler på vei.

Fremtiden for bærekraftig laksefôr

Selv om forskningen har gitt verdifulle funn, gjenstår det fremdeles mye å utforske.

– Kylling, og særlig kyllinghydrolysat, ser ut til å være en lovende animalsk fôrråvare i norsk fiskeoppdrett. Det er både bærekraftig og gir helse- og kvalitetsgevinster. Men vi har bare sett starten. Det er viktig med mer forskning på denne råvaren, både alene og i samspill med andre fôrråvarer, sier professor ved NMBU Turid Mørkøre.