Laksedebatt: - Oppdrettsanleggene har ødelagt gyteplassene til torsken
Under en laksedebatt på Mesh i Oslo ble temperaturen skrudd opp et hakk med en gang da Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag pekte på oppdrettsnæringen som direkte årsak til kysstorsken betydelige nedgang. - Oppdrettsanleggene har ødelagt gyteplassene til torsken, ved at de flytter anleggene rundt. Den skithaugen de legger igjen på havbunnen ødelegger for torsken, uttalte han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Norges Sjømatråd arrangerte mandag en laksedebatt i Oslo, der de hadde invitert oppdrettere, eksperter, forskere og kritikere til å fremme sitt syn på om lakseproduksjon i Norge, og for å diskutere oppdrettets påvirkning på norske fjorder.
De to paneldebattene skulle ta for seg temaet "hvor bærekraftig er egentlig den norske oppdrettslaksen?"
Den første debatten bestod av formann Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag, Kjersti Sandvik, forfatter og journalist i Fiskeribladet Fiskaren, Jan Henrik Sandberg seniorrådgiver i Norges fiskarlag, og fra oppdrettsiden var daglig leder Line Ellingsen i Ellingsen Seafood og Carl Erik Arnesen markedssjef fra Alsaker Fjordbruk representert.
Arne Pedersen tok først ordet og gikk rett i strupen på næringen med påstand om at kysstorsken stamme er ødelagt på grunn av oppdrettsnæringen, og at dette er årsaken til at de ikke lengre gyter.
- Vi ser at det er fullstendig fall i kysttorskens stamme. Vi kan ikke lengre fiske på torsken, for stammen er så historisk lav. Det skjer ikke gyting, den gyter ikke ved siden av oppdrettsanlegg, eller der det har vært anlegg. Hele bosetningen fra Stadt til Russland har fangsta på kysttorsken, det kan de ikke lengre og de mister levebrødet sitt, sier Arne Pedersen.
- Legger igjen skithaug
Han peker deretter på internasjonal forskning som han hevder viser at fisken ikke gyter grunnet oppdrett.
- Blant annet har oppdrettsanleggene ødelagt gyteplassene til torsken, ved at de flytter anleggene rundt. Den skithaugen de legger igjen på havbunnen ødelegger for torsken, sier Pedersen.
Line Ellingsen, tredje generasjons oppdretter sier at hun ikke kjenner seg igjen i bildet Pedersen beskriver.
- Det må være plass til begge yrkene, og vi har oppgjennom tidene samarbeidet med fiskerne. Vi har ikke sett noen store påvirkninger på kysstorsken og har strenge reguleringer for hvor vi kan plassere oppdrettsanleggene våre satt av myndighetene, samtidig får vi utført omfattende sjekker av havbunnen og gjennomført strømmålinger. Vi får blant annet ikke etablere anlegg der det er dårlig strømføring, sier Ellingsen.
- De flytter fordi skithaugen blir for stor, fisken gyter ikke. Det finnes ingen annen forklaring enn at oppdrettsaneggene ødelegger for kysttorsken, sier Pedersen igjen.
Carl-Erik Arnesen fra Alsaker tar ordet og sier at Pedersens påstander ikke stemmer overhodet og viser til at over 80 % av lokalitetene i Norge kan vise til en god tilstandsrapport.
Bekymret for legemiddelbruk
Jan Henrik Sandberg seniorrådgiver i Norges fiskarlag sier det går bra i norsk fiskerinæring hvis vi ser stort på det.
- Men det er tre hovedproblemer. Den konkrete arealbruken i næringen der de flytter anleggene, og vi ser at innsigstorsken ikke lengre går ned å gyter slik den gjorde før. Samt bruken av avlusningsmidler som kan påvirke rekefelt og annet dyreliv, sier Sandberg.
Han mener den urovekkende utviklingen av kombinasjoner av legemidler/kjemiske midler er uheldig, da det ikke finnes god nok forskning på miljøkonsekvensene.
Line Ellingsen sier hun ikke ser konkrete effekter av badebehandlinger, men peker på at reken kan bli påvirket dersom den befinner seg i en høy konsentrasjon av ketinhemmere over lengre tid, men påpeker samtidig at det er usannsynlig.
- Vi jobber knallhardt for å finne andre metoder, og bruker omfattende resurser årlig på ikke medikamentelle metoder, foreksempel rensefisk, legger Arnesen og Ellingsen til.
- Bagatelliserer problemene
Kjersti Sandvik fra Fiskeribladet Fiskaren, sier at hennes inntrykk er at næringen har en tendens til å bagatellisere problemene.
- I terkselfjorder med dårlig vannutskifting er forholdene så endret at man nå må overvåke dette. Luseproblemene har eksistert i mange mange år, og jeg mener utviklingen går for sakte frem.
- Ikke førevar på legemidler
Deretter gikk debatten over til å omhandle giftstoffer og kobber.
Sandberg mener alle er enige om at det er mer info som må komme på plass rundt legemiddel-behandlingene utført i sjøen.
- Fiskerne sitter med bevisbyrden, det er altfor lite forskning på det. Iforhold til rekebestander er vi ikke førevar, sier Sandberg.
Arne Pedersen mener lakseoppdrett i sjøen går utover livsgrunnlaget til fiskerne.
- Dere må forholde dere til dette om dere liker det eller ikke, sier Pedersen.
Jan Henrik Sandberg sier at hydrogenperoksid er et ganske enkelt stoff, problemet oppstår når det brukes i kombinasjon med andre stoffer.
- Det vi vet kommer i en rapport om en uke, dette vil gi et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.
Millioninvesteringer
Carl-Erik Arnesen sier de jobber hardt med å finne alternativer til kobberimpregnerte nøter, og påpeker at dette er noe næringen håper å finne andre løsninger på.
- Alsaker har investert rundt 45 millioner i rensefisk. Der de har etablert et nytt klekkeri for rognkjeks, samt kjøpt inn ekstra rognkjeks for bruk i merdene. De har også investert 60 millioner kroner i avlusingslekteren Riga, som kan ta i bruk ulike ikke medikamentelle behandlinger mot lakselus, sier Arnesen.
- Oppdretterne bruker enorme penger på metoder vi ikke vet om faktisk fungerer. Må få avklaring på om dette fungerer først også, legger Ellingsen til.
Hele debatten ble streamet på Laksefakta.no, og kan ses der også i etterkant.
