Opplever oftere akutt dødelighet – har avslørt et behov
Rapporter om akutt dødelighet har blitt vanligere og har avslørt et behov for utstyr som gjerne mangler på anlegget.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forskningsleder ved NIVA Akvakultur, Åse Åtland forteller at de det siste halvannet til to årene har opplevd en økning i henvendelser i forbindelse med akutt fiskedød. Årsakene har dels vært knyttet til metallproblematikk og hydrogensulfiddannelse i forbindelse med bruk av sjøvann. I tillegg sier hun de har nøstet i en del tilfeller hvor det har vært tatt i bruk kalk og salt.
Åtland forteller bl.a. at det ved enkelte RAS settefiskanlegg brukes salt i stedet for sjøvann, begrunnet i å redusere smitterisiko.
- Salt er gjerne tilsatt antiklumpemiddel i form av en cyanidforbindelse, som er ufarlig og lov å bruke, men ulempen er at hvis man UV-belyser vannet med saltet, så får man dannet giftig hydrogencyanid, også kjent som blåsyre, påpeker hun.
Åtland presiserer at de ikke vet om akkurat denne problematikken har forårsaket dødelighet ved noen anlegg, men at de i noen tilfeller ser at salt blir tilsatt like før UV. Åtland mener uansett dette er en risiko man ikke bør ta, og sier at det finnes saltprodukter som ikke inneholder dette antiklumpemiddelet.
Hun forteller videre at noen salt- og kalkprodukter kan inneholde metaller, og sier de har funnet både aluminium og kobber i sånne produkter.
- Særlig aluminium er essensielt når det kommer til dødelighet. Vannkvaliteten varierer veldig i Norge, og noe vann inneholder mye humus. Spesielt vannet i Midt-Norge er veldig humusrikt, og mange av henvendelsene NIVA opplever kommer herfra.
Humus trekker ifølge Åtland til seg metall som vil bindes til humuspartiklene.
- Når metallet er bundet på humus er det egentlig ikke noe giftig for fisken. Problemet oppstår hvis man da tilsetter salt eller sjøvann til en sånn type vannkvalitet. Resultatet er at det blir veldig mange andre ioner som også vil konkurrere om å sitte på humusartiklene og aluminiumionene slippes, noe som gir fritt aluminium i vannet. Dette går på fiskens gjeller og skaper problemer, utdyper hun.
Utstyrsboks i beredskap
Felles for mange av dem som opplever akutt fiskedød som de av en eller annen grunn mistenker har noe med vannkjemien å gjøre, er at de ofte mangler riktig prøvetakingsutstyr.
- Dermed får de ikke sikret dokumentasjon, og det er lite som er verre på et settefiskanlegg enn å ha en dødelighet man ikke er sikker på hva årsaken er.
Som et svar på dette har NIVA utviklet en utstyrsboks som kan brukes ved slike tilfeller av akutt fiskedød. Den er ment å skulle være på anleggene som en beredskap.
- I boksen ligger alt som trengs av flasker og instrukser. Den inneholder mest utstyr for å ta vannprøver, men også utstyr for å kunne ta algeprøver og ta ut prøver for å gjøre kvantitative metallanalyser på gjellevev, forklarer hun.
Åtland påpeker at selv om NIVA ikke har markedsført boksen ennå, opplever de interesse for dette og tilbakemeldingene er at det er et behov for en slik beredskap.
- Vær kritisk
Det aller beste er jo å unngå at dødeligheten oppstår, og at boksen forblir uåpnet. Åtlands råd til oppdretterne er å kjenne råvannskvaliteten og sette seg inn i risikobildet og analysere hvilke situasjoner man kan havne i.
- Oppdretterne må lære seg å være kritiske til alt som tas i bruk av produkter som for eksempel kalk- eller salttilsetninger. De må sjekke kvaliteten nøye, for de kan være laget for et helt annet formål og dermed passer de kanskje ikke til oppdrett.
Hun nevner at man også kan ta forholdsregel som å bruke silicatbehandling i forkant av sjøvannstilsetningen, for å redusere risikoen for å få aluminiumsproblemer.
Sjøvannsproblematikken er også ifølge Åtland tilstede når man skal bruke ferskvannsbehandling mot AGD og lus i sjø, fordi man vil alltid få blandet inn litt sjøvann selv i forbindelse med ferskvannsbehandling i brønnbåt.
- Sjøvann kommer inn med fisken, så også her må man være oppmerksom, sier hun avslutningsvis.
