- Vil bedre lakseoppdrett der skoen trykker
Myre Havbruk vil gjennom sitt utviklingskonsept bedre dagens lakseproduksjon. - Med vår løsning beholder man konkurransefortrinnet Norge har, sier daglig leder André Reinholdtsen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sammen med Mood Harvest har Myre Havbruk søkt om fem utviklingstillatelser med en samlet MTB 3900 tonn på for konseptet de omtaler som «"FLO FLO" oppdrettsmerd med dokkingstasjon».
Mood Harvest har tidligere også prosjektert et lekterbasert brønnbåtkonsept, og ifølge André Reinholdtsen, som er daglig leder i Myre Havbruk er konseptet både unikt og praktisk gjennomførbart på dagens eksisterende lokaliteter.
- Man kan si at vi har tatt konseptet med det lekterbaserte brønnbåtkonseptet og utviklet det slik at det implementeres i selve lakseproduksjonen, sier Reinholdtsen til kyst.no.
Han er klar på at han ønsker at laksen skal få svømme i åpne merder så lenge biologien tilsier at dette er ok.
- Systemet vårt omtales som semilukket da man ved behov kan slippe ned ringen og dermed lukke produksjonen med en presenning. Dette er svært hensiktsmessig både med tanke på lakselus og smitteforebygging innen sykdom.
- Får man eksempelvis et ILA-utbrudd i et område kan man raskt lukke merden og produsere med lukket RAS-teknologi på denne lokaliteten, eller eventuelt lukke produksjonen til fisken kan flyttes til en annen lokalitet, illustrerer han.
Flere komponenter
At merden kan lukkes på kort varsel er bare en liten del av konseptet. Også spesialutviklede lektere skal bidra til at man får tatt i bruk helt ny og kompakt teknologi på merdkanten.
- I lekterne kan man installere alle typer løsninger og enkelt implementere disse på lokalitetene når som helst gjennom produksjonssyklusen. Som eksempelvis RAS-teknologi i en lekter som kan settes i gang når man må lukke, forklarer han.
Også brønnbåt-konseptet som er designet tidligere vil være en del av løsningen.
- Tanken er at båtene kan senkes fire meter under vann og løfte lekterne om bord. Lekterne kan også være multifunksjonelle og brukes som ventemerd, som avlusingsenhet på ferskvann uten behov for ekstern assistanse, fraktemerd med mer. Den kan minne litt om en krokløft trailer når man skifter lekter.
Ordinær drift med fordeler
Merden skal ifølge Reinholdtsen i hovedsak driftes slik man gjør med åpne merder i dag.
- Fortrinnet og ulikhetene i konseptet gjør at man ved behov, eller at man ved deler av produksjonen kan kjøre denne lukket, og at man ved hjelp av ett system kan gjennomføre flere operasjoner.
Den daglige lederen har årevis med erfaring både fra brønnbåt og laksenæringen, noe han mener gir han flere fordeler i å se hvor skoen trykker og komme frem til løsninger på utfordringene. At systemet er lekterbasert mener han vil bidra til å redusere smittepress for både lus og sykdom.
- Når lekteren er tappet, kan den eksempelvis lett vaskes og desinfiseres. På brønnbåtene i dag kan man også vaske ned mellom ulike operasjoner, men min påstand er at det rent praktisk ikke gjøres godt nok. På lekterne kan man både vaske utenpå og inni, enkelt og effektivt.
- Jeg innehar mye kunnskap på disse områdene og vet hva som skal til for å lykkes med en god lakseproduksjon, sier han.
Å implementere dagens system på eksisterende lokaliteter skal ikke være noe problem, også røkterbåten skal kunne frakte lekteren inn og få den på plass i merden, siden den ikke er så tungt.
På lekterløsningen vil det være implementert et eget vinsjsystem for løfting og lukking av merd og lekter, samt et eget pumpesystem. I tillegg til alle de andre komponentene man kan utvikle.
- Konseptet er enormt mye mer enn en brønnbåt, understreker Reinholdtsen.
Stegvis utvikling
Etter eventuell tildeling av utviklingstillatelser ser han for seg en stegvis utvikling, og selve merdkonseptet regner han med skal være optimalisert og fungere etter ett til to år i drift.
- Men så skal båtteknologien på plass, de ulike typer lektere og så videre. Det vil ta mange år å få utviklet hele konseptet. Kanskje hele fem til ti år, men det er verdt det da det i grove trekk blir en ny driftsløsning som lett kan brukes på eksisterende lokaliteter.
Han håper at Fiskeridirektoratet snart ferdigstiller behandlingen av deres søknad, slik at de kan komme i gang med utviklingen så snart som mulig.
- Med vårt konsept ønsker vi å gjøre det beste ut av produksjonen vi allerede har. Mulighetene dette konseptet gir er unikt, ikke bare produksjonsmessig, men også når det gjelder å spille på lag med myndighetene da avgjørelser kan tas raskt uten ventetid og forsinkelser. Kontra å ta laksenæringen på land er det også mye mer lønnsomt og effektivt, konkluderer han.