Minst antibiotikaresistens blant norske dyr og mat

- Det er sannsynligvis mange bakenforliggende årsaker til at vi i Norge har så lite resistens. Faktorer som geografisk plassering, topografi og klima, samt begrenset dyrepopulasjon og lite import kan ha betydning. Vi har også i Norge en lang historie for forebygging og systematisk bekjempelse av en rekke dyresykdommer. Alt dette gjør at vi i Norge har svært god dyrehelse, og friske dyr trenger ikke antibiotika, sier Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Den årlige rapporten ble nylig publisert av det europeiske mattilsynet EFSA og det europeiske smittevernsenteret ECDC. Rapporten viser sammenliknbare data for storfe og svin fra 2015.

Høyere forekomst i land i sør og øst

- Dessverre er ikke situasjonen like god i mange av de andre landene i Europa, selv om det er stor variasjon fra land til land. Trenden er at land i sør og i øst har høyere forekomst av resistens enn landene i øst og i nord. En viktig årsak til den variasjonen man ser i forekomst av resistens, er nettopp forskjeller i bruk av antibiotika, da antibiotika er regnet som den viktigste driver og årsak til resistensutvikling, fortsetter Urdahl.

Rapporten har ellers et spesielt fokus på resistens mot antibiotika som er regnet som kritisk viktige for behandling av mennesker. Resultater fra dyr eller mat som spesielt trekkes fram som noe som må følges med på er bl.a. funn av colistinresistente bakterier og karbapenemaseresistente bakterier fra svin og svinekjøtt. Begge disse er resistens mot antibiotika regnet som sistehåndspreparater for behandling av mennesker og resistensformer som er økende over hele verden.

Videre viser rapporten at multiresistente Salmonella-bakterier er vanlig i Europa. Heldigvis er det blant Salmonella-bakteriene fortsatt en lav forekomst av resistens mot de kritisk viktige antibiotika som da trengs for behandling ved sykdom.

Les mer her.