Sier nei til mer oppdrett - nå vil de foreslå nullutslipp fra alle

Onsdag ble det kjent at Tromsø kommune ikke tillater flere oppdrettstillatelser, og eksisterende tillatelser forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg. 

Det var partiene Rødt, SV, MDG, og Ap som vedtok dette på kommunestyremøte nylig.

Kyst.no har kontaktet de ulike gruppelederne i partiene for å få dem til å utdype hvorfor de har gjort dette vedtaket. Hittil har SV og MDG svart. Saken oppdateres fortløpende. 

Barbara Vögele, talsperson og gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne i Tromsø kommune sier vedtaket de nå har gjort, må oppfattes som et veldig sterkt politisk signal om en ny retning og en mer bærekraftig oppdrettsnæring, som skal gi mindre konsekvenser for natur og ikke minst for kystfisket.

- Det var MDG som fremmet vedtaket og vi har planlagt å følge opp saken med krav om nullutslipp fra oppdrett i kommende kommunestyre. Det har kommunene allerede i dag anledning til, men fram til nå er det få kommuner som har våget det skrittet. Jeg håper at kommunestyret er med på laget når vi tar neste steg, sier hun til Kyst.no. 

- Lukket teknologi er i dag enda ganske umodent. Hvilket tidsperspektiv ser dere for dere at lakseproduksjon i lukkede anlegg kan bidra til vekst i kommunen?

- MDG mener at signalene en kommune sender ut, kan gi et positivt bidrag til endringer av nasjonalt regelverk. Når det gjelder oppdrett er vi kommet til et punkt der grensen er nådd for hva naturen, fiskere, miljøorganisasjonene og opinionen kan tåle. Nasjonale myndigheter reagerer ikke med nødvendige endringer og vi mener at et sånt vedtak legger press på beslutningstakere, forklarer hun.

- Hva er viktigst?

Så vidt Vögele bekjent kan krav om utslippsfri produksjon først tre i kraft når eksisterende anlegg skal moderniseres, utvides eller det skal gjøres andre vesentlige endringer.

- Så tidsperspektivet vil være forskjellig for nye og for eksisterende anlegg. MDG ønsker å legge til rette for oppdrett i Tromsø kommunen, men når mulig vekst i kommunen går på bekostning av andre næringer eller naturen, må man stille seg spørsmålet om hva som er viktigst. Kommunen gir et klart signal om at utslippsfri oppdrett er velkommen, så får tiden vise om næringen ønsker å tilpasse seg, påpeker hun. 

- Vil ha nullutslipp

Vögele påpeker at annen industri har også fått pålegg om å fase ut produkter eller produksjonsmetoder.

- Og mange endringer måtte komme raskt, i en periode der industrien mente at det ikke finnes god nok tilgjengelig teknologi. Som resultat av disse strenge kravene og tilhørende tidsfrister har Norge i dag kanskje verdens reneste industri. Det samme vil MDG jobbe for innenfor oppdrettsnæringen, den skal bli verdens reneste og beste, til beste for næringen, dens omdømme og ikke minst fiskeri og naturen, sier hun.

- Oppdrettsbransjen kan ikke vokse videre uten at den løser de enorme miljøproblemene som lakselus, rømninger, dødelighet i oppdrett og blant villfisk, sykdommer, kobberutslipp, plastutslipp og utslipp av kloakk rett i våre fjordsystemer. Det viktigste er nullutslipp fra oppdrettsanlegg i første omgang. Om den tekniske løsningen er semi-lukket eller fullstendig lukket - er til syvende og sist ikke vesentlig, legger Vögele til.

Les også: - Vanskelig å forstå hvordan kommunestyret i Tromsø tenker

- Stiller krav til næringen

Pål Julius Skogholt i SV påpeker i e-post til Kyst.no at vedtaket de har gjort ikke har noe rettslig virkning. (Svarene hans er gjengitt i sin helhet på nynorsk). 

-  Det vil kun vedtak i kystsoneplanen ha, og der er kommunen begrensa til å anten opne sjøareal eller ikkje. Det vedtaket vi har gjort vil måtte vere retningsgjevande for arbeidet med kystsoneplanen, og vil stille krav til næringa til å løyse utfordringane med utslepp av slam, lus og lusbehandling og rømming før kommunen vil opne område for oppdrettsnæringa. Eg trur næringa kan løyse dette gjennom lukka, semilukka anlegg eller anna teknologi. Eg meiner og at dette opnar for industriutvikling knytt til det som i dag er avfall. Til dømes vil gjenvinning av fosfor, biogassproduksjon etc vere mogleg.

Politikeren skriver at SV har i lengre tid være bekymret for konsekvensane oppdrettsnæringen har for kystmiljøet. 

- Rapportane frå rekefisket på fjordane og konsekvensen for kysttorsken har nok vore avgjerande for oss.

Han mener at det er viktig å få på plass vedtaket på tross av at lukket teknologi ikke er godt gjennomprøvd i stor skala.

- Det må sjølvsagt prøvast og feilast. Eg trur det vil vere større aksept for feil om retninga er klar. Noko av bakgrunnen for dette vedtaket er skuffelsen over at næringa ikkje har vore meir aktiv i å løyse utfordringane, mellom anna gjennom av lukking av anlegg, sier Skogholt. 

- Når dere sier lukket anlegg, hva legger dere i det egentlig? Det er jo mange semi-lukkede anlegg og konsepter nå blant annet. Kan du forklare dette? 

-  Med lukka anlegg meiner eg eit anlegg som hindrar lusepåslag og som mogleggjer oppsamling av slam og anna avfall. Det finst heilt sikkert mange moglege løysningar på dette, forklarer Skogholt.