Disse egenskapene er først ut når rognkjeksen nå skal avles på

Avl på laks har på 50 år ført til en fisk som blir slakteklar dobbelt så fort som da man startet. Når man nå starter avl for å bedre rognkjeksens egenskaper, vil man på grunn av nye genetikkverktøy kunne få en flying start sammenlignet med hva man fikk til med laksen.

Under AqKvas rensefiskkonferanse forklarte Maren Mommens fra Aquagen hva man ser etter når de nå går i gang med avlsprogram på rognkjeks.

- Det viktigste er å bedre helsestatusen til fisken. En død rognkjeks spiser ingen lus, så en bedre helse og overlevelse vil gi en bedre og mer effektiv lusespiser, sa hun.

Starter fra scratch

I avlssammenheng er rognkjeks en helt ny art, så alt må gjøres fra bunnen.

- En lukket stamfiskproduksjon er grunnlaget for å kunne drive avl, så å få det ti er en veldig viktig del av arbeidet, sa hun.

Deretter vil man teste om enkeltindivider av rognkjeks er mer resistent mot sykdom enn andre.

- Da trenger vi kontrollerte smittetester.

Samarbeidsprosjekt

For å bygge opp en lukket stamfiskproduksjon har Aquagen innledet samarbeid med Namdal Rensefisk, som for tiden bygger opp et helt nytt stamfiskanlegg.

- Det vil gi en bedre smittekontroll og forutsigbar tilgang på stamfisk.

De jobber også sammen med Nofima og NTNU rundt muligheter for å kontrollere kjønnsmodning hos rognkjeks.

- Vet generelt svært lite om reproduksjonsbiologien til berggylte. Vi vil teste om vi synkronisere kjønnsmodningen ved hjelp av lys og temperatur og om det kan påvirke kvalitet på rogn og melke. Det vil også være viktig å kunne identifisere kjønn tidlig i produksjonsforløpet, da vi trenger langt færre hanner.

Når de skal avle fisken for en bedre sykdomsstatus har de naturlignok valgt søsterselskapet Vaxxinova som samarbeidspartner

Bakteriesykdommer og luseappetitt

- Det første vi skal se på er motstand mot atypisk furunkulose og vibriose. Neste steg vil antagelig være å se på motstand mot pasteurella. Vi vil også se på temperaturtoleranse . Rognkjeksen er jo ganske temperturfølsom og dødeligheten øker i anleggene ut over sommeren når temperaturen stiger.

En annen egenskap er luseappetitt.

- Det er en viktig egenskap vi ser et stort forbedringspotensial med. Hele 30 til 40 % av fisken spiser jo faktisk ikke lus, forteller hun.

Men skal man kunne finne de beste lusespiserne trenger man bedre leteverktøy enn i dag.

- Med dagens målemetoder får vi bare et øyeblikksbilde. Vi undersøker mageinnhold direkte eller vi kan bruke PCR som kan vise om det er DNA fra lus i magen på fisken. Vi vil i stedet gjerne kunne finne noe som gjør oss i stand til å se til slutt hvor mye en rognkjeks har spist av lus gjennom produksjonssyklusen.

Hun tror også at en domestisering vi kunne gi seg flere gode utslag.

- Man har sett fra andre arter at når man begynner å domestisere dem får man mer kontroll med tilvekst og man får individer’ som tåler mer hånderting enn de ville slektningene.

Starter på et helt annet nivå

Nå de nå skal ta fatt på å avle på rognkjeksen forventer man en langt hurtigere fremgang enn for eksempel det man har fått til med laks siden man begynte å ave på den. Avlsvertøyene ha utviklet seg enormt, spesielt de siste årene.

- Med laksen begynte det med et tradisjonelt familiebasert avlsarbeid. Men utfordringen er at innen en søskengruppe kan det være enorm variasjon. Deretter gikk man over til markørassistert seleksjon før man nå benytter genomisk seleksjon. Da kan man ser på mange hundre tusenvis av markører samtidig, noe som gjør oss i stand til å studere egenskaper som involverer mange ulike gene, sier hun.

Et godt eksempel på dette er arbeidet som både Aquagen og Salmobreed driver når det kommer til luseresistent laks.

De neste er at man vil ta i bruk det som heter helgenomisk seleksjon. Da kan flere hundre millioner markører være gjenstand for analyse og seleksjon.

Parallelt med dette utvikles også genredigering som en mulig metode.

Det er disse nye metodene man hopper rett inn i med rognkjeksen.

- Vi skal i gang med å identifisere generiske forskjeller som kan brukes som markører. Vi må finne de genetiske markørene for sykdomsresistens, luseappetitt og temperaturtoleranse. Da kan vi identifisere de stamfiskene vi vil bruke.

Fisk om to år

De vil starte datafangst av luseappetitt allerede til høsten. Og i løpet av den kommende vinteren vil de gjennomføre smittetester.

- Når vi har fått data for luseapetitt og fra smittetestene kan vi begynne å analysere, og høsten 2019 kan vi antagelig begynne å selektere den første fisken samme høst eller vår 2020.

Så i løpet av 2020 kan antagelig den første rognkjeksen som er selektert for bedre sykdomsmotstand og økt luseappetitt settes i merdene.