Ny utgave av Norsk Fiskeoppdrett

Regjeringen har varslet at de tidlig i år vil starte arbeidet med en ny stortingsmelding der de gjennomgår hele tillatelsessystemet for havbruk, som skal følge opp utredningen gjort av Havbruksutvalget, samt høringsinnspillene som har kommet inn. 

«Det er nesten ti år siden en melding om havbruk ble lagt frem for Stortinget, så det er absolutt på tide med en ny gjennomgang».

Sitatet tilhører fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, og jeg tror nok det er mange som er enig med henne i akkurat den uttalelsen.

Det som skjer i det videre arbeidet med høringsinnspillene, vil ha stor betydning for næringen. Dette er de tre spørsmålene jeg er mest spent på i det videre arbeidet:

1. Blir visningstillatelsene skrotet?

Klikk her for å lese nyeste utgave av Norsk Fiskeoppdrett 

(krever abonnement)

Havbruksutvalget har foreslått å avvikle visningstillatelsene. Det har ikke falt i god jord hos mange av aktørene som har sendt inn høringssvar. Utvalget mener særtillatelser er et kostbart og lite gjennomsiktig virkemiddel og de mener næringen fortsatt kan tilby en visningsopplevelse, selv om de fjernes. Visningstillatelsene er en tidsbegrenset rettighet til økt produksjon, tidligere 10 år, nå fem år med vilkår. Tillatelsene skal eksempelvis dekke kostnaden med visningssenter, formidling, ansatte, RIB, arrangement, og kan gi tilgang for skoleelever, turister, og den øvrige befolkningen.

Dersom dette fjernes, er jeg redd flere sentre vil falle fra, og at man vil miste noe av den geografiske spredningen av kunnskapsformidling langs kysten.

2. Får man på plass en miljøtillatelse i 2024?

Næringen har lenge etterspurt ordninger som stimulerer til mer miljøvennlig produksjon. I lengre tid lovet tidligere fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at dette var like rundt hjørnet, før de sa stopp og sendte saken over til Havbruksutvalget. Hans Bjelland, forskningssjef i Sintef Ocean, og medlem av Havbruksutvalget, har selv sagt til Norsk Fiskeoppdrett at han ble overrasket da de fikk dette tilleggsmandatet. Det er fordi han da vet at dette kommer til å ta lengre tid enn det mange hadde sett for seg.

Næringen har allerede investert mye i teknologiutvikling i den tro at ordningen ville komme raskt på plass, og slike utsettelser gir lite forutsigbarhet for dem.

Resepten til Havbruksutvalget på dette området, mener jeg er god. De har foreslått en ordning som legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Sjømat Norge har videre påpekt at begrepet "null-utslippsteknologi" bør unngås, da de mener dette i praksis kan bli uoppnåelig og risikabelt.

Hva det endelige utfallet blir, vet vi foreløpig ikke. Jeg mener departementet snarest bør implementere en ordning som både kan gagne miljøet, samtidig som det kan gi muligheter for vekst til oppdretterne. Timeglasset har rent ut for lenge siden.

3. Blir det tiltaksgrense og avgift for lakselus?

I den 193-siders lange herligheten fra Havbruksutvalget, skriver utvalget at maksgrense for gjennomsnittlig antall lakselus per fisk på hver lokalitet bør videreføres, og de mener det i tillegg bør innføres en lavere tiltaksgrense.

Havbruksutvalget har også foreslått å innføre en avgift på antall lakselus i anlegget som overskrider tiltaksgrensen. Linda Nøstbakken, leder for Havbruksutvalget, har forklart at oppdretterne selv kan avgjøre om det er best å avluse eller om det er bedre å betale luseavgiften. 

I flere av høringssvarene blir det pekt på at dette vil kunne medføre et sterkere behandlingspress og økt utfordring med fiskevelferd.

Uansett utfall, mener jeg 2024 bør bli året der departementet går fra utredning og vurdering til handling. Havbruksutvalget har gjort et imponerende arbeid, og høringsinnspillene bidrar med synspunkter og perspektiver som forhåpentligvis vil sikre et solid beslutningsgrunnlag for departementets videre arbeid.

Den som lever, får se!