AqKva: - Søk mer MTB nå!

Statsekretæren er en av de først innlederne på havbrukskonferansen AqKva som avholdes i Bergen torsdag.

- Trafikklyset er som vel de fleste vet skrudd på. Det betyr at vi har nådd en viktig milepæl for å kunne tilby oppdretterne forutsigbar vekst. Nå må næringen søke! Fristen på 2% er allerede 31. januar, uttaler Angelvik i forbindelse med konferansen.

Han understreker imidlertid at man på Vestlandet har en jobb å gjøre.

- Det er viktig at alle trekker sammen. Prioritet nr. 1 er å få kontroll på lakselus og sykdommer. Om vi gjør ting riktig, er framtida svært lys, sier han.

Han mener ny og forbedret teknologi vil bidra til å løse miljø- og arealutfordringer som næringa har.

- Utviklingstillatelsene ble enormt populære. Totalt er det kommet inn 104 søknader før fristen gikk ut i november i fjor. I søknadene ser vi at mange tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre havnæringer, særlig fra maritim næring og olje- og gassnæringa. Og mange av dem satser utaskjærs. Det viser stor innovasjonsevne og villighet.

Han sier at da han var på AqKva-konferansen i januar i fjor var det kommet inn 45 søknader, og gitt to tilsagn.

- Nå er det 69 søknader til behandling, 6 søknader med pågående avklaringer, 5 endelige tilsagn og 24 avslag. Jeg vil også understreke at når søknadene er behandlet, og tillatelsene tildelt: Da er

det jobben virkelig begynner. Da skal disse prosjektene realiseres. Og det kommer ikke av seg selv. Det er mange skjær i sjøen, påpeker han.

Kostnadsstyring

Ett av skjærene innen havbruksnæringen er kostnadsbildet.

- Dette vet jo oppdretterne, som driver med verdiskaping. Det er viktig å ikke la kostnadene løpe løpsk. For å lette på dette har forenkling og reduksjon av kostnader for næringslivet vært viktig for oss. Regjeringen har nådd forenklingsmålet, mener han.

Han forteller næringslivets årlige kostnader er kuttet med 15 milliarder kroner siden 2011. Og samlet reduksjon av skatter og avgifter er ifølge Angelvik på 26 milliarder kroner i året.

- Det er mange milliarder det. Som er frigjort og som kan brukes på verdiskaping.

Angelvik mener også det er god økonomi i både sykdsomsbekjempelse og nye fôrtyper.

- Det som er viktig for en god økonomi er forebygging og god velferd. Dette ser vi nå spesielt når det gjelder lakselusbekjempelse og svinn. Riktig fôring sparer også lommebok og miljø, sier han.

Han understreker at utvikling av nye fôrtyper er viktig for å sikre bærekraft.

- Jeg var så heldig å være med på åpningen av nytt produksjonsanlegg 25.oktober i fjor. Det anlegget snakker for seg selv. En investering på 430 millioner kroner, og som ville øke kapasiteten med 140 000 tonn fiskefôr.

Godt omdømme

Ifølge Angelvik er det tre hovedkriterier for at næringen skal opprettholde et godt omdømme, nemlig mattrygghet, kvalitet og bærekraft.

- Havbruksnæringen har hovedansvaret for sitt eget omdømme. Myndighetenes rolle er å utvikle regelverket, utøve tilsyn, overvåke, og legge til rette for forskning. Åpenhet om den kunnskapen vi har er viktig og informasjon bør være lett tilgjengelig.

Gode overvåkingssystemer mener han er essensielt for å sikre mattryggheten.

- Markedene utfordrer oss hver eneste dag på om vi har god nok kontroll. Når det gjelder mattrygghet er våre regler fullt ut harmonert med EU. Funn av uønskede stoffer krever raske tiltak som for eksempel kostholdsråd, omsetningsforbud og stenging av fiskefelt. Med økte krav til sporbarhet er rask tilgang til riktige opplysninger avgjørende. Fiskehelse og kjemikaliebruk ligger åpent på BarentsWatch. Det bygger tillit.

For å opprettholde det gode omdømme må man ifølge statssekretæren både fortelle de gode historiene, men også være åpne om problemene.

- Oppdretterne må vise at de tar tak i uønskede hendelser, rydder opp og sørger for at det samme ikke skal skje igjen. 

Markedsadgang

Mest mulig fri handel for sjømat er viktig for regjeringen og de setter derfor jobben med å sikre best mulig tilgang til markedene høyt.

- Det er et av de viktigste rammevilkårene for sjømatnæringa, og vi er avhengig av drahjelp fra en næring som viser at de kan drive bærekraftig og godt.

Satse på kunnskap

Han slår fast at framtidig vekst må baseres på kunnskap.

- Forskning og utvikling betyr svært mye for framtidig vekst. Satsinga vår på forskning og utvikling er en satsing som også kommer sjømatnæringa og de som utvikler teknologi til havbruksnæringa til gode. Til neste år vil vi bruke 9,2 milliarder til næringsretta forskning og innovasjon. Det er en økning på 4,3 milliarder siden 2013. Altså nesten en dobling! Det har aldri vært satset så mye på havforskning som under denne regjeringa, hevder han.

Nye oppgaver 

Angelvik møter opp på Aqkva etter en spennende uke med ny regjeringskabal, og det har vært mange spekulasjoner om hvordan jobben hans blir videre.

- Nå har de delt meg, sier han.

Angelvik skal fortsette å jobbe med Fiskeriministeren, men Regjeringen har også funnet ut at Næringsdepartementet er like viktig for oppdrettsbransjen.

- Så nå skal jeg jobbe med hav. Dette vil ta for seg litt flere områder enn tidligere, blant annet Brexit og flere leverandører.

Statssekretøren legger til at modellen for jobben ikke er helt klar, men at han tror det blir positivt å knytte de to avdelingene nærmere sammen.

- Det blir en styrke for oppdrettsnæringen, sier Angelvik.