Retter blikket fremover: Norsk Havbruk om 20 år

Paul Birger Torgnes, administrerende direktør i Fjord Marin Holding AS, ordfører i Sjømat Norge og styreleder i flere oppdrettsselskap, har lang fartstid i havbruksnæringen.

Til Kyst.no forteller han at i snart 50 år har han hatt gleden av å «sitte på alle sider av bordet» og har dermed en allsidig erfaringsbakgrunn innenfor næringen. Han har erfaring med forvaltning fra Fiskeridirektoratet, politikk fra Fiskeridepartementet, han har jobbet med oppdrett, fôrprodusenter, diverse organisasjoner, forskningsrådet og innen bank og forsikring.

Hvor er næringen om 20 år?

Torgnes tar et tilbakeblikk på de tre foregående 20-års periodene, 1960 – 1980, 1980 – 2000 og 2000 – 2019, og påpeker at havbruk har vokst til å bli en av landets viktigste næringer. Utviklingen sier han går svært fort, langs mange akser, derfor er det betydelig usikkerhet med hensyn til hvor næringen vil være om 20 år. 

- Hva er effekten av landbaserte anlegg/RAS-anlegg? Vil det være en fordel om de etableres nærmere markedet? Hva med offshore anlegg og lukkede flytende anlegg? spør han.

Norsk lakseoppdrett sier han er i dag ifølge FAO en av de mest miljømessige og mest effektive måten å produsere protein på, dersom man ser på blant annet CO₂, areal, vann og fôrutnyttelse. Likevel er det flere miljøutfordringer som må løses påpeker han, blant annet lus, utslipp, og utfordringer i forhold til flyfrakt og fryst laks.

 Blått taktskifte

Torgnes sier at dersom man klarer å få til et «blått taktskifte» slik Sjømat Norge tar til orde for ligger forutsetningen til stede for at man skal ha en enda sterkere sjømatnæring i Norge, med Havbruk som drivkraften.

- Det må et blått taktskifte til i alle ledd og på alle nivå. På politisk nivå, i forvaltningen nasjonalt, regionalt og lokalt. Både omsetning, verdiskapning og volum vil kunne dobles eller 3-dobles.

Riktig rammebetingelser sier han vil gi sterk vekst og store ringvirkninger.

Hva må til for å løfte næringen videre?

For å utvikle næringen ytterligere sier Torgnes at overordnet er marked og markedsadgang essensielt. Han peker også på forutsigbarhet som en relevant faktor, både i forhold til drift, produksjonstid og investeringer, og viser til at dagens trafikklyssystem ikke er tilfredsstillende og har rom for forbedringer.

Eget direktorat

Regulatorisk mener han at en ensartet forvaltning, i form av et eget direktorat med stor myndighet, kan bidra til å forenkle prosesser i næringen.

- Dagens regelverk trenger en forenkling, da det er for komplisert. Det er kostnadsdrivende og hemmer effektiv innovasjon.      

Kapasitet i forvaltningen har også potensiale for forbedring sier han, da lang saksbehandling hemmer utviklingen.                                                     

Aksept for genredigering

Industrielt må Norge produsere bærekraftig sier Torgnes, og bruke havet på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, både teknologisk og biologisk. Han henviser til Sjømat Norge sin visjon Sjømat 2030.   

Det må produseres på en måte som ikke har negativ effekt på artsmangfoldet mener han og må være en del av løsningen på klimautfordringen. Elektrifisering sier han vil bidra til å redusere CO₂ utslipp i transport. I tillegg vil avl og genetikk kunne være med å bidra til å sykdomsmotstand og fjerning av lus.

- Genredigering er viktig å få aksept og forståelse for innen 2040.

Avslutningsvis sier han at kunnskap og kompetanseutvikling, både forskning, utvikling og utdanning, er viktige for å utvikle norsk havbruk.