Slimlaget er fiskens eldgamle nærforsvar mot sykdom

Slik innledes en artikkel om fiskens slimlag som Ole Jacob Myre og Karin Pittman fra Quantidoc AS har i siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett. Pitman holdt også innlegg på aqKva-konferansen om samme tematikk.

Det de snakker om er altså slimhinnen, som skiller fisken fra miljøet. Slimhinnen dekker hud, gjeller og tarmsystemet.

- Dette spesialiserte vevet er utviklet over millioner av år, og finnes hos alle dyr generelt og vannlevende dyr spesielt. Det er derfor verdt å vite mest mulig om den tynne hinnen som betyr så mye for oppdretters bunnlinje, skriver de.

Slimhinnen er medfødt, det etableres før klekking, og det består av levende celler som lærer.

- Dette er viktig å forstå. Slimhinnen er dynamisk og responderer på miljøet hele tiden. Den er nesten usynlig men er likevel en fysisk barriere som inneholder mange kjente anti-stoffer som virker antibakterielt, antiparasittisk, antiviralt og antifungalt. I tillegg er den også et viktig substrat for den mikroflora som fisken faktisk trenger.

Denne bufferen kan ifølge Pitman og Myre forsterkes eller svekkes, avhengig av det fisken opplever.

- Og kanskje viktigst av alt, denne bufferen lar seg måle. Slimcellene har et gitt volum og en tetthet, dvs hvor mye av vevet som er fylt med slimceller, og gir dermed et mål på barrierestatus. Dette sier noe om fiskens fremtidige robusthet. Slimhinnene på de ytre flater er altså fiskens primære beskyttelse mot sykdom og et krevende miljø, skriver de.

De viser til at det er godt kjent fra litteratur at slimet er viktig for overlevelse, vekst og trivsel.

I flere prosjekt har det blitt vist at svekket slimlag er tydelig korrelert til svak tilvekst og økt dødelighet. God kunnskap om slimhinnens robusthet gir derfor bedre produksjon, mener de.

Les hele artikkelen om slimlagets betydning i Norsk Fiskeoppdrett nr 1.