Laksefiskbestandene i PO3 er i vekst

Resultatene er fremkommet i prosjektet «Salmon Tracking 2020» – forkortet «SALT2020» og er en faktabasert kartlegging av vandringsmønstre og bestandsutvikling for laks og sjøørret i produksjonsområde 3 (PO3).

I styringsgruppen for prosjektet har det vært representanter for fire forskningsinstitusjoner og tre oppdrettsselskap, h.h.v. Akvaplan-niva, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, EU Innovation, Lerøy Seafood, Lingalaks og Bremnes Seashore. PO3 Kunnskapsinkubator har hatt sekretærfunksjon.

Tre ulike forskergrupper med klart definerte forskningsområder deltar, h.h.v. Rådgivende Biologer, Skandinavisk Naturovervåking og Inaq.

- Ettersom PO3 er det første produksjonsområdet som settes på «rødt lys», er det av nasjonal interesse å skape et så riktig kunnskapsbilde som mulig allerede fra starten av. Så langt har prosjektet fremskaffet svært interessante resultater. Det skriver professor Albert Imsland med flere i en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett. Han presenterer også prosjektet på årets aqKva.

Imsland forteller SALT2020 er utarbeidet på oppdrag fra havbruksaktørene i Produksjonsområde 3 (PO3).

- Prosjektet fokuserer på å bedre kunnskapsgrunnlaget om forholdet villaks, sjøørret og havbruk, med spesiell fokus på forhold som ligger til grunn for «Produksjonsområdeforskriften».

I prosjektet er det spesielt fokusert på å få nærmere kunnskap om:

• Når laks og sjøørret vandrer ut av elvene
• Hvor og hvordan laks og sjøørret vandrer i og etter at den har forlatt elv  og eller mellom elver
• Hvor mange laks og sjøørret som vandrer ut av / inn i en elv / mellom elver?
• Hvor mange laks og sjøørret som står i elv på gytetidspunkt
• Hva målrettet overvåking kan gi av områdeinformasjon

Resultatene ønsker de å bruke til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning  av  vill  laks  og   sjøørret, noe som skal gi bedre forutsigbarhet for utvikling av oppdrettsnæringen.

Redusert prematur tilbakevandring

Rådgivende Biologer  AS  har  gjennomført undersøkelser av prematur tilbakevandring hos sjøørret på Vestlandet siden slutten av 1990-tallet. Begrepet prematur tilbakevandring beskriver en adferd der sjøørret vandrer tilbake til ferskvann tidlig på sommeren, for å bli kvitt lakselus. Den mest omfattende serien er fra Hardangerfjorden, der det er god dekning siden 2000. Undersøkelsene utføres annenhver uke fra slutten av mai til starten av juli.

- I Hardangerfjorden ble det i perioden 2000 til 2010 funnet i gjennomsnitt 29 prematurt tilbakevandrede sjøørret per elveos. For årene 2013-2018 har gjennomsnittlig verdi vært 13, altså på et betydelig lavere nivå. Selv om det har vært relativt stor variasjon mellom år i de to periodene har det for begge vært en trend mot reduksjon i antall prematur tilbakevandret sjøørret i elveoser i Hardanger, skriver forskerne i artikkelen.

De mener redusert prematur tilbakevandring til elvene kan ha flere mulige forklaringer.

- Redusert fare for å bli infestert av lakselus om våren/sommeren, grunnet redusert mengde lakselus i fjorden, er en mulig forklaring. Andre forklaringer kan være redusert smoltproduksjon i elvene. Resultater fra ungfiskundersøkelser i Sima, Norddøla, Austdøla, Jondalselva, Øyreselva og Austrepollelva i perioden 2007 til 2017, og i Uskedalselva i perioden 2001-2017, indikerer imidlertid stabil produksjon av eldre ungfisk av ørret i disse elvene.

En annen forklaring de gir kan være at sjøørret har fått økt toleranse  mot lakselus generelt og at behovet for tilbakevandring til elv for avlusing er blitt redusert.

- Ytterligere en forklaring kan være at graden av anadromitet har blitt redusert i bestandene. Flere av disse kunnskapshullene vil vi prøve å  finne svar på i vårt undersøkelsesprogram i SALT2020, skriver de.

Bestander i vekst

De startet i  2017  med  videoovervåking  av sjøørret og laks i to vassdrag, Granvinsvassdraget og Mundheimselva. I 2018 ble overvåkingen utvidet til å gjelde ytterligere 3 vassdrag, Omvikdalselva, Uskedalselva og Tørvikvassdraget. Totalt ble det derfor overvåket fem vassdrag med utløp i Hardangerfjorden i 2018.

- Det viktigste formålet med denne datainnsamlingen er å estimere: bestandsstørrelse; bestandssammensetning; oppvandrings- forløp og utvandringsforløp.

- De viktigste resultatene SALT2020 har frembrakt til nå, at de undersøkte bestandene ser ut til å være i vekst og at de ikke er utrydningstruet. I de undersøkte vassdragene er bestandene tvert om, større enn i  mange  sammenlignbare  systemer i resten av landet.

De understreker at denne konklusjonen ikke kun er et resultat av overvåkingen som har foregått i Hardanger de siste to årene, men kunne også vært trukket på generelt grunnlag – om en hadde gått inn i historiske data.

- For eksempel, så utgjorde fangstene av sjøørret i Granvinsvassdraget på 70 og 80-tallet over halvparten av all fanget sjøørret i Hardanger. Den kraftige nedgangen i fangst i dette vassdraget utover 90-tallet ble i de fleste tidligere studiene forklart med påvirkning av lakselus.

At disse studiene ikke diskuterte hva stans i den omfattende klekkeri- og utsettingsvirksomheten og endring i fangstregler i vassdraget betydde i den aktuelle tidsperioden, mener forskerne er en betydelig mangel ved det arbeidet som er gjort.

- Uten å bringe inn vurdering av effekten av klekkerivirksomheten, ville det være et paradoks hvordan et relativt beskjedent vassdrag som Granvinsvassdraget, kunne stå for over halvparten av «produksjonen» av sjøørret i Hardanger. Ikke i noe overvåket vassdrag i Norge de siste 15 årene er det vist at en bestand av sjøørret kan overleve med det beskatningstrykket man hadde i Granvinsvassdraget. Det er tvert imot eksempler på at selv et lavere beskatningstrykk enn det registrert i Granvin på 80-tallet, fører til en kraftig nedgang i bestanden.

I det andre vassdraget som ble overvåket i 2017, Mundheimselva, viser registreringene at elva har en av de tetteste gytebestandene av sjøørret i Hordaland dette året.  Data fra overvåkingen i 2018 er fremdeles under bearbeiding.

Les hele artikkelen om prosjektet i Norsk Fiskeoppdrett nr 1