Ønsker standardisert helsesjekk under og etter avlusing
Værnes: Veterinær Harriet Romstad fra Aqua Kompetanse har det siste året vært utleid til Marine Harvest. På luseseminaret til Sintef/FHF fortalte hun om egne erfaringer rundt lusebehandlinger for å redusere tap. - Vi vurderer alltid status på fiskehelse ved å ta en velferdsscore før og etter behandling, sa hun.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Romstad uttalte at Marine Harvest har brukt Thermolicer mye.
- Vi har sett at dødeligheten varierer en del med om fisken er frisk eller ikke. Man kan herje mye med en frisk fisk, og vi har typisk hatt en dødelighet på mellom 0,2-0,3 %. Men på lokaliteter med for eksempel høstsjuke eller PD kan den øke til 0,6-1%.
- Men vi ønsker selvsagt å komme under 0,3 %, for det blir mye fisk av det også, påpekte hun.
Standardisering og helsesjekk
Hun kunne også fortelle at de ser mye variasjon på dødelighet fra merd til merd.
- Det som går bra i en merd kan gå dårlig i neste. Derfor tror jeg det er en god idé å standardisere både registreringen under avlusning, men også hva som skal inngå i en helsesjekk i forkant.
Hun ramset opp en del momenter som bør være med i en standardisert helsesjekk.
- Verktøy som PCR analyser, som kan fortelle hvor i fasen av en sykdom vi er, er viktig. En akuttfase er for eksempel høyrisiko. Gjelleprøver og status på gjellehelse er også kjempeviktig, og bør inngå i en standardsjekk. Også tall på daglig dødelighet de siste 14 dagene, som sier mye om status på fisken er viktig å ha med.
Hun fortalte videre om hvilke erfaringer de hadde gjort når det gjelder avlusninger.
- Vi ser at ferskvann mer skånsomt ved gjelleproblematikk. Oksygenering under behandling virker forebyggende på dødelighet. Temperatur er en risikofaktor i begge ender av skalaen. Dessuten opplever vi å kunne ha mye mer kontroll på miljøparametere ved bruk av brønnbåt til badebehandling.
- Alltid velferdscore
Romstad fortalte at Marine Harvest hadde etter hvert har hatt utstrakt bruk av ikke medikamentelle metoder.
- Vi vurderer alltid status på fiskehelse ved å ta en velferdsscore før og etter behandling.
Veterinæren påpekte at slike behandlinger er kompliserte operasjoner, og foregår i grenselandet mellom mange fagfelt som mekanikk, teknikk, biolog og fysiologi.
- Vi skulle ønske vi visste mer om hva fisken går igjennom når den sendes gjennom slike metoder. Så jeg har et ønske om en prøvefisk som kan registrer trykk og slag. Det skulle vært greit og fått et tall på hvor skånsom metoden er.
Hun presiserte at de har god erfaring med bruk av Thermolicer, men også at det enda en er en del kunnskapshull rundt metoden.
- Hva foregår med fisken når den går gjennom, hva er for eksempel variasjonen i oppholdstid. Er det fisk som oppholder seg lengre i behandlingsområdet. I tillegg mangler vi kunnskap om fysiologisk status når fisken kommer ut. Derfor er det et behov for overvåkning og standardiserte registreringer, så vi kan få bedre kontroll på prosessen, sa hun.
- Sensorfisken finnes allerede
Eirk Svendsen fra Sintef fortalte i en kommentar til Romstads innlegg at sensorfisken hun etterlyser finnes.
- Vi har utviklet en metodikk for å sende en slik testfisk gjennom rørsystemene. Det er imidlertid ikke et hyllevareprodukt i dag, ennå er det kun et forskningsverktøy. Samtidig er det noe vi kan mobilisere på kort varsel, så om noen er interessert kan vi anvende det uten mye forberedelser, påpekte Svendsen.