Undersøker effekten av notvask

Det ønsker Aqua Kompetanse å finne ut i prosjektet ETNA.

Påvekst på oppdrettsnøter er en kontinuerlig utfordring for akvakultur i sjø. Begroingsorganismer kan påvirke vannstrømmen gjennom nota som igjen kan gi dårlig vannkvalitet og lavere driftssikkerhet, samt økt sannsynlighet for sykdom hos fisken pga. begroingsorganismene og assosierte patogener.

Forebygging av begroing kan gjøres ved å dekke notlinet med et belegg som skal forhindre at organismer etablerer seg på overflaten. Slike belegg kan inneholde forskjellige typer groe hemmende stoffer, også kalt biocider. Selv om notbelegg reduserer begroingen vil det etter hvert gro også på disse nøtene. Det betyr at de fleste oppdretterne er nødt til å vaske nøtene med antigroe-belegg før eller siden, selv om intervallene mellom vaskinger kan være lengre enn uten belegg. Fjerning av begroing vil da gjennomføres med regelmessig notvask ved bruk av fjernstyrte undervannsroboter som går langs nettveggen og spyler. 

Prosjektet ETNA (Effekter av notvask ved bruk av kavitasjonsmetoder på miljø og fiskevelferd) finansiert av FHF og ledet av Aqua Kompetanse undersøker hvordan spyling av oppdrettsnot påvirker fiskehelse og miljø. Den forholdsvis nye teknologien hvor not vaskes med kavitasjons prinsippet hvor luftbobler mikses inn i vannstrålen, sammenliknes med standard spyling med vann. Partnere i prosjektet er Emilsen Fisk, Salmar, MEOX, Patogen og Vónin Refa. 

I prosjektet ble det observert at i tillegg til begroingsorganismer ble notbelegg også vasket av i stort omfanget ved notvask. Dette er sannsynligvis et resultat av at belegget må ha en viss konsistens for å virke og slippe ut biocider på en kontrollert måte, mens notvaskere må spyle med et visst trykk for at groen skal løsne. Ifølge observasjonene vaskes belegget hovedsakelig av som små partikler. 

Slike små partikler vil ha relativt stor overflate i forhold til volumet så det kan slippes ut en god del biocid fra dem i sum. Publiserte studier har vist at biocider brukt for å hindre begroing kan være toksiske for fisk ved tilstrekkelig høye konsentrasjoner. Et spørsmål er om disse partiklene kan samle seg på fiskens gjeller eller komme inn i fordøyelsessystemet i så stor grad at det fører til helse- eller velferdsutfordringer for oppdrettslaks. Et annet spørsmål er hva som skjer med partiklene som ikke havner i fisken. Siden de er små og lette vil de sannsynligvis drive langt vekk fra lokaliteten før de sedimenterer. 

Prosjektet ETNA pågår frem til utgangen av januar 2025, og det er planlagt en vitenskapelig publikasjon fra studien som vil omhandle påvirkning av notvask med ulike metoder på fiskehelse og miljø. 

Du kan lese mer om prosjektet her.