Aqua Nor: Vil ta anleggene inn i fjordene med ny, eggformet merd
Har Cato Lyngøy kommet opp med et columbi egg for oppdrettsnæringen? Han mener egg-merden han har oppfunnet, kan bidra til en løsning på utfordringene med lus, rømming og høy dødelighet. Han mener merdene må innover i fjordene igjen, ikke til havs.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Merden representer et nytt semilukket merdkonsept, og ble presentert for interesserte på et seminar i Trondheim onsdag.
Den består av en kompositt-støpt plastkonstruksjon, formet som et egg.
- Formen på den gjør at den skal kunne motstå sterke krefter fra bølger vind og strøm forklarer Lyngøy.
Planen presenteres gjennom selskapet Hauge Aqua, og sammen med kompositt-bedriften Mundal Group, ønsker Lyngøy å danne et teknologiselskap som skal ta produktet videre opp.
- Mundal Group er gode på kompositt og lager i dag båter som tåler all slags vær.
Klaget sin nød - så kom ideen
Lyngøy sier han fikk ideen til merden etter en samtale med sin gud.
- Jeg er en troende kristen, og som ofte ellers i livet vender jeg meg til min himmelske far når jeg har noen problemer. Jeg minnet ham på at vi sliter litt med lus og rømming i næringen. Resultatet ble at jeg så eggformen for meg.
Deretter startet Lyngøy å jobbe med å utvikle foren til et merdkonsept, og er nå kommet så langt at vi har laget en modell i 1:33 av den.
Søker investorer
Håpet nå er å få investorer så den kan oppskaleres, i første omgang til en som rommer 5000 kbm, og etter hvert til 22 000 og gjerne enda større, sier han.
Eggmerden skal kunne integreres i eksisterende anlegg, og passer i rammefortøyningene, slik at man kan få til en gradvis overgang.
- Oppdretterne vil gjenre se selv at det virker før de investerer for fult, og med denne måten å gjøre det på kan de ta det steg for steg, sier han.
Merden vil stikke ca 37 meter ned i sjøen, og røret som skal hente inn vann vil stikke noen meter til. Vannet blir sendt inn i egget fra siden på en slik måte at det dannes en sirkulær vannbevegelse. Dette skal være med på å få partikulært materiale, som fiskeskit, til å flyte oppover slik at det til slutt kan flushes over en kant og hentes ut.
Holde lus ute, og fiskeskit inne
Vannet som går ut av merden, går ut helt i overflaten.
- På den måten tror vi at vi skal stort sett komme oss unna lus, og de fleste sykdomsfremkallende bakterier og virus. Mange av sykdommene er også knyttet til partikler fra avføringen, så vi tror at å hente dette ut vil bety mye også for eksternsmitte.
Vannet vil bruke ca en time på turen, men man bygger inn ekstrakapasitet, så det skal kunne skje på 30 minutter ved behov.
En sinnrik opp ned paraply-lignende innretning skal kunne foldes ut på dypet av merden og heves, slik at fisk kan bli sortert ut, eller hentet ut for slakt.
Fôret pumpes fra et eksiterende fôringsanlegg, ned gjennom et rør i senter og ut på ønsket dyp.
Fisken skal gå i en tetthet på inntil 50 kg på kbm.
- Det betyr at vi må få dispensasjon fra dagens forskrift som sier maks 25 kg. Det tror han vil gå fint.
Vil utnytte sjøarealet bedre
Lyngøy er siker på at man ved bruk av slik teknologi kan bringe oppdrettsnæringen et godt stykke fremover, for ikke å si innover.
- Med en slik merd kan man få mer ut av eksisterende lokaliteter, og senke produksjonskostnadene. Fordi man ikke slipper ut lus, sykdomsagens og partikulært materiale, kan man også flytte merdene innover i fjordene våre og på den måten styre eksisterende clustere og gi flere kommuner mulighet til å være med på oppdrettseventyret, sier han.
