Vil videreutvikle skjørt mot lus gjennom utviklingskonsesjoner

Nyetablerte Aqua Viva la nylig inn søknad på seks utviklingstillatelser på 4 680 tonn hos Fiskeridirektoratet.  Utviklingsprosjektet kalles Duo-ring- konseptet og baseres på et dobbelt sett med ringer.

- I den innerste ringen vil man finne en tradisjonell røktenot med fisk i. Tre meter fra denne nota, vil man da få en skjørtmerd som ikke er i kontakt med røktenoten. For å opprettholde sikkerhet blander vi ikke røktenot og skjørt på samme plattform. Dette vil kunne redusere rømmingsrisiko da man slipper håndtering, forklarer den daglige lederen.

Selv om det er dobbelt sett med ringer vil røkterne kunne bevege seg fra ytre til indre ring via en gangbro. Man skal skal også kunne flytte på merdene i forhold til hverandre ved behov, som for eksempel under levering av både fôr og fisk.

Med konseptet legger de til rette for en ny driftsform på eksisterende lokaliteter, og skjørtet som skal brukes er langt fra ordinært.

- Skjørtet vil være ganske tungt og skal gå ti meter ned i sjøen. Da blir det viktig et man også sikrer fortøyningene. I denne duo-løsningen skal det derfor utvikles et system for å logge belastningen på fortøyningene under ulike forhold.

-  Slik vil vi se om teori og praksis stemmer overens. Og blir det avvik, får vi dermed muligheten til å oppdage dette, slik at vi får løst det både i forhold til forvaltningen, og rent praktisk på lokalitetene så man unngår at utstyr kommer "på rek", sier han.

Vil løse utfordringer punkt for punkt

Prosjektet har sitt utspring fra Sintefrapporten «Permanent skjørt for redusering av lusepåslag på laks», som var resultatet av et treårig FHF-prosjekt på tema.

- Sintef lister i rapporten opp problemstillinger knyttet til luseskjørt og påpeker også nytten ved å kunne ha et fungerende luseskjørt gjennom hele produksjonen i sjø.

Tombre mener nemlig man har stort potensial for mer bruk av skjørt i næringen.

- Siden man lett får utfordringer med lave okygenverdier, brukes skjørt i hovedsak i sommerhalvåret når det er størst lusepress, men dette ønsker vi å få en endring på med flere praktiske grep og nyutvikling.

Han påpeker at de i prosjektet for seg alle de opplistede punktene i Sintef-rapporten og ønsker å løse disse.

- Et punkt handler om å få kontroll på oksygennivåene. Som kjent synker de ved bruk av skjørt, og dette fører igjen til en stresset fisk. I et annet punkt handler det om at når skjørtene får mye strøm, beveger de seg og gjerne legger seg flate og lusen kommer inn i systemet. I tillegg sniker lusen seg inn under skjørtekanten grunnet vertikale strømmer som stryker langs skjørtene, noe vi ikke vil ha noe av, slår han fast.

Får de dette til kan det bety slutten for både håndtering og lusebehandlinger, som vil medføre en betydelig reduksjon i kostnadene, ifølge Tombre.

- Vi ønsker å utvikle gode skjørt og en ny produksjonsform som gjør at de kan stå gjennom hele produksjonstiden i sjø. Vi vil eksperimentere med ulike konstruksjoner for å løse utfordringene og forhåpentligvis betyr det at man slipper å behandle mot lus, legger han til.

- For alle

Selskapet vil gjennom prosjektet måle kvaliteten på fisken og dokumentere blant annet fôrfaktor, tilvekst, og selvsagt lusepåslag. Driveren for det hele er at resultatet er noe alle skal kunne dra nytte av.

- Vi utvikler noe nytt som er enkelt å implementere i storskala for alle som har ringmerder. Blir det vellykket kommer skjørtene med all teknologi til å bli tilgjengelige for hele næringen.

Tombre håper skjørtene og systemet skal være en engangsinvestering per generasjon.

- Men kanskje vill den holde gjennom to eller tre generasjoner, vi vet ikke enda.  Men økonomisk vil det uansett være en fornuftig investering sammenlignet med andre av utviklingsprosjektene, mener han.

• Aqua Viva står som søker og er ansvarlig for prosjektet.
• Tombre Fiskeanlegg og Quatro Laks, som er eiere av Aqua Viva, vil stille tilgjengelige lokaliteter til disposisjon og stå for det praktiske arbeidet på lokalitetene. Oppdretterne vil også finansiere prosjektet inntil det kan finansiere seg selv.
• Bare i utstyr og instrumenter er prislappen beregnet å ligge på oppimot en kvart milliard (per i dag 230 millioner).